Menon Economics har på oppdrag fra KS gjennomført en utredning av den norske definisjonen av tettbebyggelse i møte med revidert avløpsdirektiv. Ifølge rapporten, som ble lagt frem i dag, kan en alternativ definisjon av tettbebyggelse spare samfunnet for over 25 milliarder kroner i reduserte investerings- og driftskostnader – uten at det går på bekostning av vannkvaliteten.
I det reviderte avløpsdirektivet er virkeområdet utvidet til å inkludere tettbebyggelser med utslipp fra 1 000 personekvivalenter (pe), samtidig som muligheten til å søke om lempeligere rensekrav (primærrensing) der det kan dokumenteres at utslippet ikke har skadevirkninger på miljøet fjernes. Det betyr at vesentlig flere små områder i Norge vil bli omfattet av avløpsdirektivet og minimumskravet sekundærrensing.
Uten en justering av definisjonen av tettbebyggelse risikerer Norge å pålegge mange kommuner omfattende investeringer i nye renseanlegg – uten reell miljøgevinst – Menon Economics
Norsk Vann mener:
Dette er en svært viktig og interessant rapport. Vi har vært klar over at det her ligger et potensial, og jobbet for å få myndighetene til å se på definisjonen av tettbebyggelse, men vi har ikke vært klar over hvor store summer vi her snakker om.
25 milliarder utgjør en betydelig andel av de om lag 100 milliardene som må investeres i avløsrenseanlegg de kommende 20 årene.
Vi vil derfor være veldig forundret hvis norske myndigheter ikke benytter dette handlingsrommet, sier Ragnhild Aalstad.
Norge kan bestemme selv
Det reviderte avløpsdirektivet åpner for at medlemsland selv definerer hva som utgjør ‘tettbebyggelse’, så lenge minstekravene i direktivet oppfylles og miljømålene ivaretas. Dette gir Norge et viktig handlingsrom for å utforme en definisjon av tettbebyggelse som er tilpasset norsk topografi og befolkningsmønster.
Ved å endre den særnorske definisjonen av tett-bebyggelse i forurensningsforskriften, vil man sikre at avløpsdirektivet ikke omfatter flere små steder i Norge enn nødvendig, og at omfanget av automatiske minimumskrav som følger av det reviderte avløpsdirektivet reduseres.
Det vil gi miljømyndighetene større handlingsrom til å bruke faglig skjønn og tilpasse kravene der miljøbehovene faktisk tilsier det. Slik kan man sikre både beskyttelse av vannkvalitet og økosystemtjenester, samtidig som man unngår overinvesteringer i områder hvor sekundærrensing ikke er nødvendig.
Alternativet sparer 25 milliarder – og ivaretar vannmiljøet
Utrederne har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av fire alternative definisjoner av tettbebyggelse, og sammenlignet disse med nullalternativet som reflekterer en videreføring av dagens norske tettstedsdefinisjon ved implementering av revidert avløpsdirektiv.
Analysen viser at den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme definisjonen for Norge er å ta utgangspunkt i grunnkretser, i tråd med Statistisk sentralbyrås standard for grunnkretser, med en befolkningstetthet på 25 pe per hektar eller mer.
Dette innebærer at kun områder med tilstrekkelig befolkningstetthet omfattes av avløpsdirektivet, mens mer spredt bebyggelse fortsatt reguleres etter nasjonalt regelverk.
Denne definisjonen gir ifølge rapporten det beste forholdet mellom kostnad og nytte.
Analysen konkluderer med at samfunnet kan spare over 25 milliarder kroner i reduserte investerings- og driftskostnader, uten at det går på bekostning av vannkvaliteten.
Konklusjonen bygger på vurderingen av at norske miljømyndigheters skjønn er bedre egnet til å vurdere lokale behov enn at mindre befolkede områder blir omfattet av kravene i avløpsdirektivet basert på en rigid definisjon av tettbebyggelse. På denne måten unngår man unødvendige tiltak i områder med lav miljøpåvirkning, og ressursene kan rettes mot de stedene hvor tiltak faktisk har positiv innvirkning på vannkvaliteten.
Rapporten kan lases ned fra KS sin nettside
