Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om NOU 2023:17 – Nå er det alvor.
Norsk Vann mener NOU 2023:17 peker på sentrale utfordringer for beredskapen i norsk vannforsyning. Utvalgets forslag til tiltak for økt beredskap og sikkerhet i vannforsyningen bør snarest følges opp av myndighetene, i nær dialog med vannbransjen. Norsk Vann mener at beredskap knyttet til avløpshåndtering også må tas med i totalberedskapsarbeidet, siden fravær av tjenesten raskt vil kunne medføre store sanitære og samfunnsmessige utfordringer.
Norsk Vann støtter etablering av et råd for drikkevannsberedskap. Det vil sikre etablerte og formelle rammer for dialog innenfor en kritisk samfunnssektor. Avløpsområdet også må inngå i rådets mandat.
Norsk Vann støtter kommisjonens betraktninger og bekymringer knyttet til forsyningssikkerhet med utgangspunkt i det internasjonale risikobildet. I denne sammenheng er samarbeid mellom en offentlig leverandør av samfunnskritiske tjenester, som kommunene, og norsk næringsliv viktig for å sikre forsyningslinjer. Anskaffelsesregelverket må ikke være så vanskelig å benytte eller etterleve, at det reduserer vår beredskapsevne.
Norsk Vann støtter kravet om at helseforetakene må etablere infrastruktur/interne vannforsyningssystemer som gjør at de tåler bortfall av vann i ledningsnettet for en periode. Dette har vært påpekt over lang tid fra flere store kommuner uten at helseforetak har utført de nødvendige tilpasningene.
Videre omtaler høringsuttalelsen forhold knyttet til nødvann og koordinering av samarbeid om nødvannsforsyningsutstyr. Utfordringer knyttet til varsling av sårbare abonnenter er også omtalt.
I mindre og mellomstore kommuner er det mange oppgaver som skal løses innen vann og avløp med begrensede ressurser. Videre er det mangel på kvalifisert personell og vanskelig å rekruttere. Følgelig vil hastesaker og «blålys» oppdrag måtte prioriteres på bekostning av planlagt vedlikehold, og beredskapsarbeid. Det må tilføyes at det ligger i vann og avløp sin natur at man har en driftsorganisasjon som løpende håndterer driftshendelser (døgnvakt) på behandlingsanleggene eller ute på ledningsnettet (rørbrudd etc.). Imidlertid er systematisk beredskapsarbeid i form av planverk, øvelser, kursing og koordinering mot andre deler av kommunen vanskelig å følge opp i tilstrekkelig grad. Fremover vil det være viktig at kommunen sørger for å ha nødvendig kompetanse innen beredskap i egen organisasjon, hvor vann og avløp er en selvfølgelig del av arbeidet.
Vann og avløp er den eneste kritiske infrastrukturen som kommunene har ansvaret for. Fravær av vannforsyning vil raskt sette samfunnet i en krisesituasjon. Følgelig er en beredskapssituasjon innen vannforsyning også en situasjon som berører hele kommunen. God håndtering av slike situasjoner krever et godt planverk, gjennomførte øvelser og omfattende koordinering. En krise i vannforsyningen er en krise for hele kommunen. Dette er nok dessverre ikke tilstrekkelig forstått og innarbeidet i det kommunale beredskapsarbeidet. Statsforvalteren er ansvarlig for å følge opp beredskapsarbeidet i kommunene. Mattilsynet har sektoransvaret for drikkevann og Statsforvalter har også et ansvar innen avløp. Dette må koordineres og følges opp helhetlig, og med tilstrekkelig hyppighet, slik at det sikres at beredskapsarbeidet i kommunene dekker alle områder, er koordinert og utføres på en tilfredsstillende måte.
Les hele høringsuttalelsen vår her.
Totalberedskapskommisjonen sin utredning er tilgjengelig på regjeringens nettside: NOU 2023: 17 (regjeringen.no)
