Det anslås at norske kommuner frem til 2040 vil ha et investeringsbehov på om lag 332 mrd. kroner. Dette for å kunne opprettholde en god og sikker drikkevannsforsyning, samt for å sikre en forsvarlig rensing av avløpsvannet. Varslede krav om nitrogenrensing i områdene tilknyttet Oslofjorden, og konsekvensene av nytt avløpsdirektiv, kommer i tillegg. Utfordringene vil medføre en signifikant økning av kommunenes lånebehov de neste årene.
Samtidig påvirkes Norge av den globale situasjonen. Både klimautfordringer og et urolig finansmarked slår inn i kommuneøkonomien, og har betydning for fremtidige VA-investeringer og gebyr. Renter og avskrivninger utgjorde i 2022, 41,3 % av selvkostgrunnlaget på landsbasis. En høy kapitalbinding gjør vann- og avløpsgebyret svært sensitivt for renteendringer, noe norske kommuner har erfart det siste året. 2022 var nok et rekordår for Kommunalbankens grønne lån. Hvor står vann- og avløpsbransjen i dette bildet? Finnes det her et uutnyttet potensial som vil kunne gjøre fremtidens gebyrer noe lavere ved en bedre rente?
Kommunalbanken vil på Norsk Vanns årskonferanse presentere sin analyse av vann- og avløpsbransjen. Hvilke deler av fremtidens investeringsbehov kan det være spesielt viktig å se på når det gjelder grønne lån, og hvordan arbeider Kommunalbankens ekspertkomite når de nå utarbeider nye lånekriterier tilpasset EUs taksonomikrav?
Private virksomheter har kommet betydelig lengre enn kommunene i forhold til EUs taksonomi og nye krav til grønn finans. Den kommunale vann- og avløpsbransjen vil ikke omfattes av de samme omfattende kravene som stilles til rapportering i norske børsnoterte selskap, men vil trolig likevel ha mye å lære av det arbeidet som nå er foretatt i det private næringslivet? Thina Saltvedt, sjefsanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, informerer om hva EU-taksonomien innebærer for næringslivet i Norge. Hvordan tar store norske virksomheter sitt ansvar, og hva kan den kommunale vann- og avløpsbransjen lære av dette?
Det handler om å ta gode valg lokalt. Valgene denne sektoren tar i dag vil ha store konsekvenser både for dagens og fremtidens innbyggere. Hvorfor er skillet mellom drift og investering så viktig i kommuneøkonomien, og hvilke konkrete utfordringer ser GKRS ved Knut Erik Lie at knytter seg til tiltakene på ledningsnettet? Det kan være aktuelt å utarbeide en egen veileder til KRS 4 for tiltakene på ledningsnettet.
Velkommen til Norsk Vanns årskonferanse i Stavanger og vår parallell om VA-finansiering 12.-13. september.
