Vi må stimulere til billigere og mer effektiv forebygging av skader på bygg og infrastruktur som følge av styrtregn og flomvann.

Av: Stefi Kierulf Prytz (Finans Norge), Helge Eide (KS) og Ragnhild Aalstad (Norsk Vann) (Kronikk publisert først i DN 7. mai)

Visste du at de fleste av oss betaler for at regn- og smeltevann fraktes bort fra tak og tomter gjennom rør? Og at du finansierer det gjennom vann- og avløpsgebyret? Noen steder anslås det at så mye som halvparten av avløpsgebyret går til å frakte bort slikt overvann. Hvor mye vi betaler for akkurat denne delen av vann- og avløpstjenesten, har antagelig de færreste oversikt over.

Hyppigere ekstremnedbør kombinert med fortetting i byer og tettsteder, skaper krevende situasjoner med flom og ødeleggelser. Hvis du har sett katastrofescenarioet til Andreas Wahl som vises på NRK i disse dager, så har du også sett hvordan våre hjem kan bli oversvømt.

For å unngå skader på både viktig infrastruktur og folks boliger, må kommunen prøve å samle og lede bort overvannet gjennom ulike forebyggende tiltak. Tidligere har overvannet blitt ledet ned i avløpsrørene eller til egne overvannsrør. Kostnadene med å transportere vannet i rør har kommunene anledning til å dekke inn gjennom vann- og avløpsgebyret.

Men kapasiteten i rørene blir sprengt med så store vannmengder som vi nå opplever, som følge av klimaendringene og at vi bor tettere. Å dimensjonere opp rør og anlegg til den nye klimahverdagen vil bli svært dyrt. I dag vet vi dessuten at det både er billigere og tryggere å håndtere overvannet på overflaten. Det kan vi gjøre gjennom tiltak som infiltrerer vannet til grunnen, som fordrøyer eller bremser vannet, eller gjennom å etablere trygge flomveier som gir mindre skadepotensial.

Problemet er bare at kommunene ikke kan bruke gebyrmidlene til slik forebygging. Å håndtere overvann på overflaten var nemlig ikke et tema da vann- og avløpsgebyrene ble lovregulert for over 50 år siden.

Beløpet vi i dag betaler, avhenger av hvor mye drikkevann vi bruker, og det er kun mulig å bruke gebyret til å avlede vann gjennom rør eller til å avlaste rørene som har for liten kapasitet. Men vent nå litt. Hvor er sammenhengen mellom hvor mye drikkevann vi bruker, og hvor mye overvann vi får ledet bort? Overvannet kommer jo fra regn- og smeltevann, og ikke fra drikkevannet vi får gjennom kranen.

Tanken bak dagens beregningsmetode for vann- og avløpsgebyr er at avløpsvannet vi får ledet ut av huset er det samme som vannet vi får i kranen. Vannforbruket telles enten av en vannmåler eller fastsettes ut fra størrelsen på huset. Denne logikken brister, når gebyret også finansierer avledning av overvann, som vi jo ikke får gjennom kranen.

Urbaniseringen og ikke minst klimaendringene har løpt fra lovreguleringen. Det er på tide å tenke nytt.

I stortingsmeldingen «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn» varslet regjeringen at de ville vurdere å åpne for at kommunen kunne kreve et eget overvannsgebyr. Før jul 2023 fikk Klima- og miljødepartementet et forslag fra Miljødirektoratet om hvordan et slikt gebyr kan reguleres. Forslaget beskrev hvordan overvann kan tas ut av vann- og avløpsgebyret og overføres til et mer rettferdig og hensiktsmessig overvannsgebyr.

I den samme stortingsmeldingen varslet regjeringen at den vil vurdere hvilket ansvar de som etablerer slike forebyggende overvannstiltak skal ha. I dag inneholder nemlig forurensningsloven bestemmelser om ansvar som gjør at både kommuner og privatpersoner vegrer seg for å etablere anlegg som kan forebygge skader.

Siden har det vært stille.

Vi mener at et eget overvannsgebyr vil gi kommunene et bedre verktøy til å håndtere overvann på overflaten. Da kan de forebygge skade på både offentlig og privat infrastruktur og eiendom på en bedre og billigere måte. Et overvannsgebyr kan gjøre forholdet mellom kommunen som tjenesteleverandør og innbyggere og næringsliv som mottar tjenesten mer oversiktlig og rettferdig.

I tillegg må det gjøres noe med bestemmelsen om objektivt erstatningsansvar for skader som er forårsaket av manglende kapasitet i avløpsanlegg, som også gjelder for overvannsanlegg. I dag oppleves bestemmelsen som hinder for samfunnsnyttig og -lønnsom forebyggende aktivitet.