22. mars er Verdens Vanndag. Dagen markeres verden over i regi av FN. Tema i år er «Bevar isbreene», for de er kanskje viktigere for oss enn vi tror.
Verdens isbreer minker, og global oppvarming er årsaken. Det er hevet over enhver tvil. I 2023 mistet verdens isbreer mer enn 600 gigatonn vann. Et gigatonn er det samme som 1 milliard tonn. Det er så store tall at det er vanskelig å fatte.
Resultatet er at verdens vannsyklus stadig blir mer uforutsigbar, og konsekvensene er dramatiske. Endringer i mengden smeltevann fører til tørke, flom, jordskred og stigende havnivåer, som truer menneskeliv, matproduksjon, infrastruktur og utallige lokalsamfunn verden over. Så mye som 2 milliarder mennesker er direkte og daglig avhengig av vann fra isbreer, snøsmelting og fjellavrenning for å få drikkevann, drive jordbruk eller kraftproduksjon.
Vi her i Norge er heller ikke skånet. Ikke siden 1940-tallet har det blitt målt større tilbakegang av brefronter i Norge. Det viser statistikk fra NVE.
Så hvorfor er dette viktig for oss, annet enn for turister og brevandrere? Vårt drikkevann kommer tross alt fra direkte nedbør og snøsmelting, og vi har så langt vært velsignet både med tilstrekkelig regn og snø.
Svaret er enkelt. At isbreene smelter viser den uhyggelige kraften som ligger i klimaendringene. Det er de samme ødeleggende kreftene som skaper det vi stadig oftere kaller ekstremvær. Det blir rett og slett mer vær, vått eller tørt, vind, regn eller snø – og det blir mer uforutsigbart. Ingen av oss er skjermet fra det, verken de som har tatt det innover seg eller de som fornekter det.
Les mer om FN-dagen og årets tema: https://www.un.org/en/observances/water-day
Vi må innstille oss på at det unormale er den nye normalen – og jobbe for å tilpasse oss et mer ustabilt klima. Klimaendringene er en utfordring for norske kommuner og alle som jobber med vannforsyning og avløpsrensing. Styrtregn, flom, tørke og unormale temperaturer påvirker vannkildene våre, og kan bety at de trenger bedre beskyttelse eller utvidet rensing for at vi skal kunne levere vann av god kvalitet. Dårligere vannkvalitet kan øke faren for sykdom og gi hyppigere kokevarsler.
Det betyr at alle som jobber med vannforsyning, og lokale så vel som nasjonale myndigheter, må planlegge for både ekstrem nedbør og tørkeperioder på en helt annen måte enn vi har gjort før.
Men vi må også bremse den globale oppvarmingen og klimaendringene så mye vi kan. Vi må alle handle nå!
Vi som jobber med vannforsyning og avløpsrensing bidrar så godt vi kan til det grønne skiftet. Energisparetiltak i form av varmegjenvinning i avløpsanlegg, energiproduksjon i vannforsyningsanlegg, biogass- og elproduksjon av avløpsslam, er viktige bidrag til klimakutt. Det er også mer klimavennlig utbygging av store anlegg og fornying av ledningsnettet, gjenvinning av næringsstoffer i avløpsvann som kan gå inn i sirkulærøkonomien, slam som brukes til jordforbedring og gjødsel i landbruket, og så videre.
Du kan også bidra. Det den enkelte av oss kan gjøre kan virke smått – men det er viktig i den store sammenhengen. Å tenke på vannet vårt som en viktig ressurs vi må ta vare på og ikke sløse med, er en veldig god start. Gjør det til en god vane at ikke en vanndråpe bør gå til spille: Pass på at kraner ikke lekker. Gi slanten i vannglasset til blomstene. Ikke la vannet renne når du pusser tennene. Samle regnvann til hagevanning.
Alle blir påvirket. At FN setter fokus på smeltende isbreer, er viktig. Om ikke annet fordi de viser oss hvor fryktelig galt det er i ferd med å gå – og at det angår oss alle.
Bruk Verdens vanndag til å sette litt ekstra pris på det deilige, rene og friske vannet du får fra fra springen – og på de som dag og natt er på jobb for at du skal kunne nyte dette godet
