Norsk Vann har lansert en ny rapport som ser på investeringsbehovet i norske kommuner for perioden 2025 – 2045. Rapporten er skrevet av Norconsult, Menon, SINTEF og Berngaard, og viser at investeringsbehovet vil ligge på mellom 411 og 535 milliarder kr i denne 20-års perioden.
Last ned rapporten fra bokhandelen
Rapporten identifiserer flere store drivere av investeringer i vann- og avløpsinfrastrukturen. Behovene for ledningsfornyelse reflekterer et «demografisk ekko» hvor en stor gruppe ledninger lagt på 50-, 60-, og 70-tallet i løpet av 20-års perioden når en teknisk tilstand som tilsier at de må skiftes ut. Økte krav til avløpsrensing gir behov for store investeringer i avløpsrenseanlegg. EUs reviderte avløpsdirektiv vil kunne utløse et krav om sekundærrensing for over 140 kommuner. Kravene om nitrogenfjerning til Oslofjorden påvirker også investeringsbehovet. Økt geopolitisk usikkerhet, vektlegging av beredskap og generelt behov for redundans gjør at forsyningssikkerhet er en viktig driver bak investeringsbehovet for drikkevannsproduksjonen. Det er anslått at investeringer i reservevannforsyninger utgjør en stor andel.
Målsetting
Målsetningen med denne investeringsrapporten er at den skal gi en oversikt over nødvendige kommunale investeringer for perioden 2025-2045. Den skal bygge på tidligere utgitte rapporter, og viser utviklingen i investeringsbehovet, gitt også endrede rammebetingelser. Rapporten viser aggregerte tall på nasjonalt nivå, og er forsøkt fordelt pr. fylke. Rapporten viser ikke hvor mye investeringsbehovet pr. kommune vil være.
Investeringsbehovet estimeres for fire anleggskategorier:
- Drikkvannsproduksjon og nye overføringsledninger
- Renseanlegg og nye overføringsledninger
- Biogass og slambehandling
- Ledningsfornyelse
Norsk Vann ønsker å få et bedre bilde av hvilke utfordringer som ligger foran oss, både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Spørsmål vi har ønsket å få belyst er blant annet hva slags drivere en ser, som kan påvirke dette i et mer langsiktig perspektiv, uttalte direktør i Norsk Vann, Ragnhild Aalstad, på lanseringen og pressekonferansen 5. juni 2025.
Funn i rapporten
Investeringsbehovet har økt fra 330 milliarder kroner i 2020-kroner (Norsk Vann rapport 259/2021) til et forventet nivå på 416 milliarder i 2025-kroner sammenlignet. Som i tidligere rapporter er det kun den kommunalt eide infrastrukturen som er med i analysen, og behov knyttet til blant annet private avløpsanlegg og huseiernes stikkledninger er ikke hensyntatt.
Rapporten viser at det store investeringsbehovet alene vil doble det gjennomsnittlige vann- og avløpsgebyret i perioden. I tillegg kommer eventuelle økte driftsutgifter som følge av bygging av flere og mer avanserte anlegg, lønns- og prisstigning og andre kostnadsøkninger, som gjør at vi må forvente ende større gebyrøkninger.
Rapporten gir også et bilde av gebyrkonsekvensene aggregert til fylkesnivå. Fylkene Østfold, Møre og Romsdal og Nordland får de største økningene. Men det er viktig å merke seg at det vil være store forskjeller mellom kommuner innad i fylker. Revidert avløpsdirektiv vil, dersom det blir innført i sin helhet slik utredningen har lagt til grunn, føre til at mindre kystkommuner får forholdsvis store endringer i sine behov for å investere i mer avansert avløpsrensing.
Rapporten estimerer fremtidige prosjektkostnader over de neste 20 årene, og det er derfor en viss iboende usikkerhet knyttet til estimatene. Dette gjenspeiles i det forholdsvis store spennet i investeringsbehovet på over 100 milliarder kroner. Til forskjell fra tidligere rapporter er det i denne lagt stor vekt på usikkerhetsanalyser.
Vår analyse viser en betydelig usikkerhet rundt investeringsbehovet, men vi minner om at usikkerhet også innebærer muligheter, sa Andrè Holthe, prosjektleder for Norconsult, på lanseringen.
Utfordringsbildet
Investeringene er nødvendige for å sikre at fremtidige generasjoner skal kunne oppleve samme kvalitet på vann- og avløpstjenestene som vi har i dag, og for å møte strengere krav til blant annet forsyningssikkerhet og avløpsrensing.
Norsk Vann mener at rapporten vekker grunn til bekymring for utviklingen i investeringsbehovet i kommunal vann- og avløpssektor. Investeringsbehovet får stor innvirkning på gebyrnivået. Uavhengig av om vi ender i nærheten av 411 milliarder eller i øvre sjikt av spennet mot 535 milliarder kroner, er tallet så stort at det reiser spørsmål om sektorens evne til å få gjennomført investeringene som er nødvendige for å sikre de samfunnskritiske vann- og avløpstjenestene. Norsk Vann får informasjon om at kommunestyrer setter tak på kommunale VA-gebyrer, med den konsekvens at nødvendige investeringer i ledningsfornyelse, vedlikehold, oppgradering eller fornyelse av anlegg, kompetanseheving eller kapasitetsøkninger, skyves på.
De store forskjellene mellom regioner, og mellom kommuner innad i regioner, bør også vekke bekymring. Som nasjon bør vi stille spørsmål om rettferdighet og sosial bærekraft knyttet til grunnleggende og livsviktige samfunnstjenester. Kostnadene blir så store at det spiller inn på kommunenes evne til å tiltrekke og beholde innbyggere og næringsaktivitet.
Hver for seg gjør kommunale VA-etater, selskaper og foretak en formidabel jobb, og har så langt i all hovedsak levert gode og trygge tjenester til innbyggerne. Men stilt overfor så store utfordringer som det samlede investeringsbehovet innebærer, mener Norsk Vann at vi likevel må være villige til å diskutere organiseringen av bransjen. Den fragmenterte strukturen gjør det for eksempel utfordrende å ta substansielle grep som påvirker kostnadseffektiviteten, både på det lokale nivået og for sektoren som helhet.
Vi må ikke miste målet av syne; kommende generasjoner innbyggere i kommunene skal også kunne nyte godt av gode og trygge vann- og avløpstjenester, og til en kostnad som er til å bære!
Norsk Vann takker
Norsk Vann takker for godt samarbeid med rådgiverne og forfatterne av rapporten, Norconsult, Menon Economics, SINTEF og Berngaard. Vi takker videre deltagerne i styringsgruppen for prosjektet Per Øystein Funderud og Liv Borgen, Asker kommune, Per Inge Lyngvær, Narvik Vann KF, Hogne Hjelle, Bergen Vann, Jarle Ruud, Hias IKS og Eirik Rismyhr, MIRA IKS. Vi takker også for bidrag gitt av referansegruppen bestående av Tom Fredrik Pehrsen, Kommunalbanken, May Rostad, Kinei AS, Kristin Gyldenskog, Huseierne, Toril Agnalt Østmo, Mattilsynet, Torstein Finnesand, Miljødirektoratet, Gyrd Børresen, Bergen Vann og Johanne Marie Olaussen, KS.
