6255 3030 post@norskvann.no

Miljøgifter avsløres i avløpsslam

5. jun, 2024 | Avløp, Helse, Slam

De finnes i produkter vi vasker oss med, i klærne våre, i parfymen din og i elektriske artikler vi omgir oss med. Miljøgifter finnes til og med i flasker vi drikker av, i matemballasje og kan oppstå når vi griller og steker maten vår. For å nevne noe.

For ingen har egentlig helt oversikten over skadelige stoffer vi omgir oss med.

Når renseanleggene renser avløpsvannet fra husholdninger og næringsliv produseres det store mengder slam. Dette avløpsslammet kan sies å speile samfunnet vi lever i, og kan blant annet si noe om hvilke miljøgifter vi omgir oss med i hverdagen. I tillegg er det slik at en del overvann finner veien ned i avløpsrørene når det regner, og miljøgifter som vaskes av veier, gamle deponier og andre forurensede områder, kan dermed også gjenfinnes i avløpsslammet.

Avløpsslam er en ressurs som jordforbedringsmiddel, som gjødselvare i jordbruket og i grøntanlegg, men dette forutsetter at man har kontroll på innholdet av uønskede stoffer i slammet

Trygg gjødsel

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjorde i 2009 en omfattende risikovurdering av avløpsslam som jordforbedringsmiddel. VKM konkluderer med at konsum av mat som er dyrket i jord tilsatt avløpsslam ikke utgjør noen signifikant helserisiko for de vurderte forurensende stoffene.

VKM er nå i gang med en ny undersøkelse, og der vil de inkludere nye farlige stoffer og skjerpede tålegrenser, fastsatt av de europeiske myndighetene for mattrygghet.

Utvikler mer kunnskap

Etter initiativ fra Norsk Vann, finansiert av de deltakende kommuner og renseanlegg, støttet av Miljødirektoratet, blir avløpsslammet ved et utvalg norske renseanlegg og slambehandlingsanlegg analysert ca. hvert 5. år. Hensikten er å se på utviklingen i forekomsten av endel kjente organiske miljøgifter. Slik kunnskap er viktig for både vann- og avløpssektoren, for miljømyndighetene og for oss forbrukere i kampen mot forurensning av natur og miljø, og for VKM i sitt arbeid med risikovurderinger.

Her er det viktig å forebygge ved å unngå unødig bruk av de farligste stoffene og stoppe miljøgiftene ved kilden. Rensing og opprydding etter at de har havnet i naturen og har forårsaket skade, har vist seg svært krevende, både teknologisk og økonomisk.

Fokus nytter

Et viktig poeng er at det kun analyseres for et fåtall av de mange tusen kjente miljøgiftene. En utfordring er at når ett stoff blir forbudt erstattes det gjerne av andre stoffer med tilsvarende egenskaper, og som antakelig også har skadepotensial for mennesker og natur. Men slikt tar lang tid å finne ut av. Åpenhet og årvåkenhet når det gjelder nye kjemikalier med potensiell skadevirkning for helse, miljø og natur er derfor svært viktig.

Nå foreligger en ny rapport fra denne overvåkningen, «Organiske miljøgifter i norsk avløpsslam», ført i pennen av COWI og Norwaste på oppdrag fra Norsk Vann.

Miljøfare

Heldigvis kan det i alle fall rapporteres om nedgang i forekomsten av mange av de problematiske miljøgiftene det analyseres for. Det gjelder PAH16 (kreftfremkallende), bromerte flammehemmere (alvorlig skade på mennesker og miljø), ftalater (hormonforstyrrende), oktyl- og nonylfenoler (skade på foster og forplantningsevne), PCB (immunforsvar, leverkreft m.m.) og PFAS (skade på foster, kreftfremkallende, redusert effekt av vaksiner).

Det er gledelig å se at restriksjoner, oppmerksomhet og andre tiltak mot disse helse- og miljøskadelige stoffene virker!

Tett forhold til farlige stoffer

Undersøkelsen av avløpsslammet viser dessverre også at forekomsten av noen organiske miljøgifter øker, eller ikke synker i tråd med myndighetenes målsettinger.

Det gjelder blant annet bisfenoler, som finnes i plastbeholdere til mat og drikke, elektroniske apparater og utstyr i biler, samt i produkter som maling, lim og gulvbelegg. Stoffet har vist seg å ha hormonforstyrrende effekter i f.eks. fisk, påvirker hormonsystemet i mennesker og kan skade fosterutvikling og reproduksjonsevnen. Bisfenoler brytes heldigvis ganske fort ned i naturen, og er dermed ikke et stort problem for kvaliteten på avløpsslam. 

Siloksaner og muskforbindelser er andre problematiske stoffgrupper med bekymringsfull utvikling. Disse kjemikaliene brukes nemlig i produkter vi forbrukere omgås svært tett – såpe, sjampo, balsam, kosmetikk, parfyme og rengjøringsmidler, for å nevne noen.

En rekke siloksaner har betenkelige miljøegenskaper, og varianten D4 er mistenkt for å skade forplantningsevnen. Muskforbindelser hoper seg opp i næringskjeden og brytes sakte ned i miljøet, og mistenkes for å kunne forårsake kreft.

Svanemerket
Se etter Svanemerket

Som forbruker er det dessverre vanskelig å ha oversikt over miljøgiftene vi utsettes for, men når det gjelder de to siste stoffgruppene kan et godt tips være å se etter produkter som er svanemerket.

Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norge og de andre nordiske landene. Miljømerket stiller strenge krav til miljø- og helseskadelige kjemikalier i en rekke produkter og produktgrupper. Blant annet gjelder det solkrem, såpe og andre kosmetiske produkter, klær og tekstiler, tøyvaskemidler og rengjøringsmidler – altså hverdagsprodukter i våre hjem.

Gjennom våre valg i butikken har du og jeg makt til å påvirke produsentene til å unngå bruk av skadelige miljøgifter i sine produkter. 

Les mer om Svanemerket her

 

gamle nyheter

Nyhetsarkivet

Nyhetskategorier

Relaterte nyhetssaker

Infiltrasjonsanlegg i kapittel 13 og 14

Infiltrasjonsanlegg i kapittel 13 og 14

Infiltrasjonsanlegg som havner innunder forurensningsforskriftens kapittel 14 har vært i vinden i en periode. Norsk Vann starter opp et nytt prosjekt med dette som tema. Prosjektet skal beskrive hvordan man kan ta representative prøver av infiltrasjonsanleggene, slik...

les mer
Til kamp mot PFAS

Til kamp mot PFAS

I et åpent brev til EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, oppfordrer EurEau til knallhard handling mot PFAS. Så lenge det er lov å produsere og bruke PFAS kan Europa bare glemme å få gjennomført sin grønne giv (Green Deal). I tillegg er selve folkehelsa i...

les mer
Interkommunalt samarbeid på avløpsområdet

Interkommunalt samarbeid på avløpsområdet

Menon Economics, Norconsult og Berngaard har på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt interkommunale sam­arbeid på avløpsområdet, blant kommuner som ligger i nedbørsfeltet til Oslofjorden.  Bakgrunnen for oppdraget er den dårlige miljøtilstanden i Oslofjorden, der...

les mer
25 nasjonale mål for vann og helse

25 nasjonale mål for vann og helse

16. februar lanserte regjeringen de nye nasjonale målene for vann og helse med gjennomføringsplan. Det er Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet som står bak målene.  Verdens helseorganisasjons «Protocol on Water and Health» er en internasjonal...

les mer