6255 3030 post@norskvann.no

Hvordan kan vi lære å leve med «Hans»?

11. aug, 2023 | Interessesaker, Kronikk, Samfunnsutvikling

Ekstremværet «Hans» har ført til store ødeleggelser til manges fortvilelse over store deler av Øst-Norge. «Hans» føyer seg inn i rekken av uønskede hendelser som er forårsaket av styrtregn. Får ekspertene rett, vil det ekstreme bli normalt i årene som kommer.

Av: Ragnhild Aalstad, direktør Norsk Vann

Som samfunn er vi nødt til å forberede oss på klimaendringene og treffe tiltak for å beskytte oss mot konsekvensene av stadig mer og villere vann på avveie. Både liv og helse, samfunnskritisk infrastruktur og andre viktige verdier blir mer utsatt for fare. Ikke minst som følge av flom i vassdrag og skred vannet kan utløse. 

Kommunene har en viktig oppgave i arbeidet med å forebygge skader. Men har de forutsetninger og rammebetingelser for å få gjort jobben skikkelig? Vi vet alle at det er mer fornuftig å forebygge skader, fremfor å rydde opp i etterkant. Men også forebygging har en kostnadsside. Når det gjelder overvann er de viktigste spørsmålene hvem som skal ta ansvaret for at vannet ledes dit det gjør minst mulig skade og hvordan denne innsatsen skal finansieres. 

Utredning på utrednin

Håndtering av overvann har vært behørig omtalt i offentlige utredninger de siste 15 årene, senest da Klima- og miljøministeren la fram stortingsmeldingen «Sammen for et klimarobust samfunn» i juni i år. Meldingen inneholder mange gode forslag, blant annet vil regjeringen 

  • vurdere fordeler og ulemper ved å innføre et eget overvannsgebyr, og utrede ulike gebyrmodeller,
  • sende forslag til nytt kapittel i forurensningsforskriften, med krav til etablering, tømming og vedlikehold av sandfang, på høring og
  • utrede behov for endringer i forurensningslovens regler om ansvar for skade forårsaket av avløpsanlegg

Dette er viktige tiltak som kommunene har ventet på helt siden Overvannsutvalget leverte sin utredning i 2015! For alle tiltakene foreligger det gode forslag, og vi hadde håpet at regjeringen hadde kommet lenger i sitt arbeid med dette, uten å gå omvegen med enda flere runder med utredninger. 

Åtte år er lenge, så vi håper at det nå settes av tilstrekkelige ressurser til en rask gjennomføring av det som gjenstår

Fulle avløpsledninger

De kommunale vann- og avløpsetatene har for lengst merket konsekvensene av et villere og våtere klima. Mye av overvannet finner veien ned i de kommunale avløpsledningene og utfordrer kapasiteten på systemet i så stor grad at rørene går fulle. Avløpsledninger er nemlig bygget for å transportere vann fra husholdninger og næringsliv til renseanleggene. De er ikke dimensjonert for å ta imot store mengder overvann fra blant annet taknedløp og vegsluk.

Når avløpsledningene overbelastes kan det medføre at vannet presses tilbake gjennom baderomssluk og toaletter. I slike situasjoner er det tross alt bedre å lede avløpsvannet ut i vannmiljøet gjennom planlagte overløp. Dette forurenser imidlertid det lokale vannmiljøet og innebærer at du ikke bør bade rett etter store regnskyll. 

Ragnhild Aalstad, direktør Norsk Vann

Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann, ber regjeringen skynde på arbeidet med å avklare ansvaret for håndtering av overvann og hvordan tiltak skal finansieres.

Må håndteres på overflaten

Det er både urealistisk og ikke bærekraftig å bygge ledninger som er store nok til å håndtere alt overvannet. Dessuten er ledningene lagt for å vare i 100 år, og det er utenkelig å skifte ut alle ledningene i løpet av en kort periode. 

Å åpne bekkeløp og etablere flomveger på overflaten gir mer fleksibel plass for overvannet og bidrar i tillegg til et større naturmangfold og et bedre bymiljø. Det er derfor mange gode grunner til at rent overvann bør infiltreres, holdes tilbake og ledes trygt på overflaten, i stedet for å blandes med forurenset avløpsvann i ledninger under bakken.

I en periode med økt ytre press på avløpstjenestene på grunn av klimaendringer, fortetting, økt behov for sikkerhet og skjerpede rensekrav, er det avgjørende at staten bidrar med tydelige og hensiktsmessige rammebetingelser for disse samfunnskritiske tjenestene. Det innebærer å avklare hvordan nødvendige forebyggende tiltak skal finansieres samt etablere hensiktsmessig ansvarsgrunnlag for skader. 

Det haster å få dette på plass, dersom kommunene skal ha mulighet for å forberede seg til neste gang «Hans» eller søsknene kommer på besøk! 

gamle nyheter

Nyhetsarkivet

Nyhetskategorier

Relaterte nyhetssaker

Verdens vanndag: Vann for fred

Verdens vanndag: Vann for fred

Verdens vanndag markeres årlig for å sette fokus på hvor viktig vann er i våre liv, og for å øke kunnskapen om vanntilgang i verden. Tema for årets markering er vannets betydning for fred og samarbeid.  Vann kan både skape fred eller utløse konflikt. Vannmangel og...

les mer
Interkommunalt samarbeid på avløpsområdet

Interkommunalt samarbeid på avløpsområdet

Menon Economics, Norconsult og Berngaard har på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt interkommunale sam­arbeid på avløpsområdet, blant kommuner som ligger i nedbørsfeltet til Oslofjorden.  Bakgrunnen for oppdraget er den dårlige miljøtilstanden i Oslofjorden, der...

les mer