Vannverk i Norden rammes av digitale angrep. Uten nok ressurser og kompetanse står norske kommuner i fare for å bli neste mål.
Kronikk av: Jon Røstum, SINTEF, Ragnhild Aalstad, Norsk Vann og Gunnar A. Johansen, Helse- og kommuneCERT (Først publisert i Adressa Debatt 12. juli)
Har du hørt historien om vestlendingen som fikk en uventet telefon fra en østlending – som plutselig hadde tatt kontroll over styringen av vannverket? Det høres ut som en spøk, men om det ikke er blodig alvor, så er historien fra noen år tilbake sann.
Heldigvis var dette en snill østlending som bare ville varsle om at systemet lå åpent på internett. Men hva om det hadde vært noen med onde hensikter? Da kunne både vannmengden og vannkvaliteten blitt alvorlig påvirket.
I våre nordiske naboland har det allerede skjedd flere digitale og fysiske angrep mot vannforsyningssystemer. I fjor ble flere vannverk i Finland utsatt for innbrudd, og langs Sveriges vestkyst ble over 30 vannverk rammet av fysiske og digitale angrep. I Danmark meldes det om en «meget høy» trussel fra cyberkriminalitet mot vannverk, etter at et mindre vannverk ble hacket og 450 husstander mistet vannet.
I Sverige ble det i februar også spredt desinformasjon i sosiale medier, om et nytt, stort vannbårent sykdomsutbrudd i Østersund. Dette er reelle hendelser, og de skjer nå. Norge kan stå for tur, og nasjonale sikkerhetsmyndigheter i Norge har nylig gått ut og oppfordret norske vannverk til å styrke egen sikkerhet.
Vannforsyning er en del av Norges grunnleggende nasjonale funksjoner. Det sier seg selv at det raskt kan bli både utrivelig og alvorlig dersom det ikke er vann i springen. Stopper vannforsyningen, stopper også avløpssystemet opp, siden den er «motoren» i avløpssystemet. Stopper begge over lengre tid, stopper hele samfunnet.
Det er i hovedsak kommunene som har ansvaret for vann- og avløpssystemet. Mye av denne infrastrukturen ble lagt i etterkrigstiden, og er nå moden for utskifting og fornying – et behov som blir forsterket med villere og våtere vær. Ifølge bransjeorganisasjonen Norsk Vann forventes en dobling av det gjennomsnittlige vann- og avløpsgebyret i de kommende 20 årene, som en følge av økt fornyelsesbehov.
Hver enkelt kommune har også ansvar for digital sikkerhet, inkludert å sikre innbyggernes personvern og personopplysninger og sikre befolkningen mot ondsinnede handlinger. Mange norske kommuner sliter med økonomien fra før, og de mangler tilgang på kritisk kompetanse for å løse disse oppgavene. I en slik situasjon kan det være vanskelig å prioritere digital sikkerhet – men det er likevel helt nødvendig.
For å sikre seg digitalt bør kommunene ta i bruk eksisterende digitale sikkerhetstjenester, slik som KommuneCERT, en tjeneste alle norske kommuner kan få gratis. Denne statlig finansierte tjenesten hjelper kommuner med å forebygge, oppdage og håndtere digitale sikkerhetshendelser.
Om man i tillegg samler fagmiljøer på tvers av kommuner, blir det lettere å rekruttere – og ikke minst beholde – de dyktige hodene til dette viktige samfunnsområdet, og samtidig styrke sikkerheten og totalberedskapsevnen over hele landet.
Det har lenge vært snakket om trusselen om «svenske tilstander» i Norge. Dette gjelder ikke bare kriminalitet og samfunnssikkerhet generelt, men også vannforsyningen. Er norske vannverk klare for slike «nye» utfordringer?
Trygg og sikker vannforsyning er grunnleggende for å ivareta norske sikkerhetsinteresser. I en urolig og uoversiktlig verden må vi i Norge ta større ansvar for sikkerhet og beredskap – også når det gjelder kritiske samfunnsfunksjoner som vann- og avløpstjenestene.
Vi kan ikke vente til det skjer noe alvorlig før vi tar digital sikkerhet på alvor. Kommune-Norge sliter med økonomien, og mangler kritisk kompetanse for å sikre befolkningen mot ondsinnede handlinger. Nå er tiden inne for nasjonal drahjelp, lokal handlekraft og sterkere samarbeid for å styrke kommunene i sikkerhetsarbeidet – før det er for seint.
