Skal vi endelig få vår «helhetlige vanntjenestelov» som regulerer pliktene og rettighetene til kommunene og deres abonnenter av vanntjenester?
Av: Elin Riise, juridisk rådgiver
Den våkne kommuneansatte som jobber med vann har nok fått med seg at Norsk Vann gjennom de siste 20 årene har etterlyst en samlet regulering av vann- og avløpstjenestene.
Med misunnelige blikk har vi kikket over grensen til Sverige, og videre også til Finland, som fikk sine lover om vanntjenester på starten av dette årtusenet. Tenk så enkel verden ville vært, hvis vi bare hadde hatt det som dem.
Så vi har bedt og bedt om ikke også vi kunne få noen statlige rammer for de samfunnskritiske vanntjenestene.
Kjært barn – lite har skjedd
Norsk Vann har kalt det en «lov om vann- og avløpsverk», en «sektorlov for vanntjenester» og en «helhetlig vanntjenestelov». Samme hva det er blitt kalt, så har lite skjedd. Helt til for fem år siden.
Våren 2020 sendte Miljødirektoratet et lovforslag på høring. Både kommuner og Norsk Vann svarte at de stort sett var fornøyde med forslaget. Stort sett, altså. Det manglet nemlig et forslag om overvannsgebyr for å kunne utvide finansieringsmuligheten fra rør til overflaten. Forslaget hadde heller ikke tatt med en revidert bestemmelse om ansvar for skade fra overvann. Men våren 2023 lovet regjeringen at de også ville utrede og vurdere dette. Det skjedde i stortingsmeldingen «Sammen for et klimarobust samfunn».
Og nå, fem år etter at lovforslaget var på høring, har Klima- og miljødepartementet bearbeidet Miljødirektoratets forslag. Statsråd Bjelland Eriksen tok med sitt lovforslag til regjeringspartnere i statsrådet 21. mars. Og de sa ja til at forslaget kunne sendes videre til Stortinget.
Så nå håper og tror vi at Stortingsrepresentantene skal si ja til at vi endelig får lovreguleringen.
Hva får vi?
Men hva er det egentlig vi skal få? Jo –både pliktene og rettighetene til kommunen og deres abonnenter skal bli regulert i lov. Det betyr at de administrative leveransevilkårene i stor grad blir lovfestet. I tillegg får departementet mulighet til å utfylle kravene i forskrift.
Dermed får innbyggerne som mottar vanntjenester vite hva de har krav på, og kommunene får lovregulert hva de kan kreve av sine abonnenter.
Myndighetsutøver
Når dette blir lovregulert, får kommunen en rolle som myndighetsutøver. De får virkemidler til å følge opp abonnenter som ikke følger kravene, blant annet de som ikke vedlikeholder stikkledningene tilstrekkelig.
Og nettopp dette har vi etterlyst. Kommunen kan kreve opplysninger, pålegge undersøkelser, får tilgang til eiendommene, kan pålegge retting av feil og mangler, og eventuelt følge opp med tvangsmulkt. Ja, de kan til og med gjøre tiltaket på vegne av abonnenten, dersom de ikke selv oppfyller pålegget om retting.
Ikke overvannsgebyr
Departementet foreslår i samme proposisjon å definere begrepet overvann i forurensningsloven og å gi kommunen hjemmel for å kreve frakobling av overvann fra de kommunale ledningene, og samtidig pålegge forsvarlig håndtering av overvannet.
Et eget overvannsgebyr for å kunne finansiere forebyggende overvannstiltak på overflaten, og en revidert bestemmelse om ansvar for skader fra overvann, glimrer riktignok fortsatt med sitt fravær, men det får vi ta opp ved en annen anledning.
Nå venter vi bare på at Stortinget skal behandle forslaget og sørge for at vi får på plass en lenge etterlengtet vanntjenestelov!
