6255 3030 post@norskvann.no
prøvetaking av drikkevann

Minirenseanlegg

I 2017 var Norsk Vann og Avløp Norge enige om et felles rapporteringsskjema for årlig, forskriftsfestet rapportering av minirenseanlegg.

Bakgrunn

Bakgrunnen for arbeidet var at kommunen trengte bedre data for å avgjøre om anlegget fungerer etter hensikten og i samsvar med utslippstillatelsen. Leverandørene hadde behov for effektivitet og større forutsigbarhet i rapporteringen, slik at de slipper ulike krav til data i de ulike kommunene. Målet var å enes om hvilke data som skal inngå i årlig rapportering fra leverandør til kommune.

Arbeidet var opprinnelig en del av Norsk Vanns prosjekt «ABC informasjonsmateriell for VA i spredt bebyggelse». I tillegg fikk vi innspill til dette arbeidet fra vannområdet PURA. Vannområdene Haldenvassdraget, Morsa, Øyeren og Glomma sør hadde jobbet med dette temaet sammen med Avløp Norge og tabellen i vedlegget er en videreføring av det gode arbeidet som ble gjort der.

Hvilke regler gjelder for rapportering?

Forurensningsforskriften § 12-13 annet ledd krever at det skal foreligge skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale og viser til forskriftens vedlegg 2 punkt 2.3. Vedlegg 2 punkt 2.3 er en bestemmelse om hva en skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale er og skal inneholde. Det er her det fremgår at årlig rapportering av service og slamtømming, er et av forholdene som skal inngå i serviceavtalen. Serviceavtalen er altså en avtale mellom huseier og leverandør som blant annet avtaler at leverandøren skal rapportere årlig til kommunen, på vegne av anleggseieren.

I forskriftsteksten er det ikke gitt noen føringer for hva en årsrapport skal inneholde. Det er dermed opp til den enkelte kommune å tolke denne bestemmelsen. Kommunen må gjøre en jobb med vurdering og leverandøren får mange ulike ønsker å forholde seg til. Dermed er det duket for utfordring både for kommunene og for leverandørene. Rapporteringen gir god historikk og kunnskap om viktige driftsdata, som gir et godt grunnlag for kommunens tilsynsarbeid.

Til tross for at regelverket kun regulerer forholdet mellom myndighet og anleggseier, vil rapporteringen av data i praksis foregå direkte fra leverandør til kommune. Dette er en hensiktsmessig arbeidsform både for leverandører og kommunen, men det gir oss ingen myndighet til å stille krav til leverandørene. Det kommunen måtte ønske å sette av krav til rapportering eller innhold av rapportering må derfor, formelt korrekt, gå til anleggseieren.

Skjema + veiledning= sant

Det er utarbeidet et skjema med en tilhørende veiledning. Det er viktig at rapporteringsskjemaet ikke blir fristilt fra veiledningen.

Feil utfylling kan føre til at skjemaet ikke kan leses elektronisk, at statistikken blir feil og at det kan oppstå misforståelser. For at leverandøren skal vite hvordan regnearket skal fylles ut og for at kommunen skal vite hvordan den skal lese dataene er det derfor viktig at alle leser tilhørende veiledning.

Ett skritt om gangen

Vi er enige om hvilke data det er viktige for kommunene å vite noe om, sett opp mot dagens forskriftskrav og hensikten med kravet. Det må være et mål for fremtiden at leverandørene av datasystemer tilrettelegger for elektronisk utveksling av data på sikt. Så blir det opp til oss alle å få dette rapporteringsskjemaet til å fungere i praksis, slik at man klarer å benytte all dataen til å hindre forurensning og jobbe for et best mulig vannmiljø. Her vil ikke Norsk Vann være delaktige, men vi vil bidra med informasjon til og dialog med systemutviklerne for de som måtte ønske det.

Norsk Vann er også tydelige på at det er behov for endringer i forurensningsforskriften når det gjelder rapportering. Hele vårt innspill til Miljødirektoratet kan leses her. Vi vil jobbe for et moderne regelverk, hvor service, drift og vedlikehold, samt rapportering av alle typer mindre avløpsanlegg får en sentral plass.

Frivillig bruk

Det er selvfølgelig frivillig hvorvidt kommunene ønsker å ta skjema med tilhørende veiledning i bruk, men vi anbefaler alle våre medlemmer å bruke det, slik at kommunen opparbeider god historikk og kunnskap om viktige driftsdata som gir et godt grunnlag for kommunens tilsynsarbeid. I Norsk Vann rapport 257/2020, Etablering og drift av mindre avløpsanlegg, er det beskrevet hvordan kommunen kan gå frem for å kreve at rapporteringen gjøres ved bruk av rapporteringsmalen og tilhørende veiledning.