Fettavskillere
Avleiring av fett i avløpsledningsnettet er blitt et økende problem i Norge. Avleiringene kan føre til flere tilfeller av at ledningsnettet går tett, noe som igjen kan føre til tilbakeslag og oversvømmelse i kjellere. Fett i ledningsnettet kan også føre til økte lukt- og rotteproblemer, dårlig arbeidsmiljø og økte driftsutgifter både på ledningsnett og renseanlegg.
Årsaken til det økte fettet antas å skyldes økt forbruk av matfett og matoljer hos private husholdninger og matproduserende bedrifter. Flere kommuner pålegger bedrifter å installere fettutskiller på eget avløp. Imidlertid har kommunene liten kapasitet til å følge opp utskillerne, renseeffekt på disse og tømmefrekvens. I tillegg mangler det ofte informasjon til forbruker om fettproblematikken. Innsamlet fett/olje og fettslam fra fettutskillere kan brukes som råvare i bl.a. kjemisk industri.
Krav til virksomheter
«Forskrift om begrensning av forurensning» (forurensningsforskriften), kapittel 15A, har bestemmelser som regulerer påslipp av avløpsvann fra virksomheter til offentlig avløpsanlegg.
Forurensningsforskriftens § 15A-4 gir kommunene hjemmel til å kreve at virksomheter med påslipp av avløpsvann til offentlig ledningsnett installerer fettutskiller for å sikre at avløpsanlegg og dertil hørende utstyr ikke skades, sikre at driften ikke vanskeliggjøres eller sikre at helsen til personalet som jobber på avløpsanlegget beskyttes. Det kan settes krav til både nye og eksisterende påslipp. Kravet må fastsettes i et enkeltvedtak eller som en lokal forskrift
Flere kommuner har gjennom slike lokale forskrifter pålagt alle virksomheter med avløpsvann som inneholder fett å ha fettutskiller. Virksomheter som omfattes av kravet er gjerne restauranter, gatekjøkken, kafeer/kantiner, bakerier, sykehus, slakterier, kjøtt-, fisk- og friteringsindustri. Kommunen ved kommunestyret er forurensningsmyndighet, herunder tilsynsmyndighet, for påslippskrav etter § 15A-4, mens virksomheten er ansvarlig for at vilkårene overholdes. Eksempler på aktuelle lokale forskrifter finnes på nettsiden va-jus.no.
Selv om restauranter og gatekjøkken skal ha fettutskillere, er dårlig kontroll og mangelfull drift av disse hovedårsaken til påslipp av fett til ledningsnettet.
Noen aktører markedsfører løsninger som på en eller annen måte bidrar til å bryte ned fettet i fettutskilleren, noe som sies å skulle forenkle drift og vedlikeholdet av disse, eller eventuelt fjerne behovet for fettutskiller. Erfaringer og tilbakemeldinger fra slike forsøk gjør at Norsk Vann generelt anbefaler kommunene å være tilbakeholdne med å gi lempelser i kravene dersom slike løsninger benyttes.
Anvendelsesområde og dimensjonering
Fettutskillere skal dimensjoneres i henhold til SS/NSEN-1825-2.
Det er spesielt viktig at alle relevante virksomheter har fettutskiller. Men like viktig er drift og vedlikehold av utskilleren. Utskilleren skal være tilgjengelig for tømming, rengjøring, inspeksjon og vedlikehold. I forhold til VA-myndigheter er det eiendommens eier ansvarlig for installasjon og drift av fettutskiller. Utøver av virksomheten stilles ikke til ansvar.
Funksjon, drift og vedlikehold
Fettet skilles ut fordi det, pga. lavere tetthet, legger seg på vannoverflaten. I tillegg er fettet klebrig. For å få en utnyttelse av den klebrige egenskapen kan fettutskilleren kombineres med et slamfang. Dessverre er det en relativt høy risiko for at fettutskillere driftes feil og at fettutskilleren ikke skiller av emulgert fett, noe som fører til fettavleiring i ledninger eller på renseanlegget. Rett tømmeintervall er avgjørende for å opprettholde funksjonen til fettutskilleren.
