Norsk Vann rapport 285 tar opp utfordringene med å finne riktig tilbakestrømningsventiler på sprinkleranlegg, og drøfter ulike løsninger knyttet til valg av tilbakestrømningsbeskyttelse for sprinkleranlegg. Det er kartlagt hvilken kjemisk kvalitet og mikrobiologisk sammensetning væsken i ulike typer sprinkleranlegg har. Basert på resultatene fra prøvetakingen og klassifisering av væskekategorier i NS-EN 1717, har Folkehelseinstituttet (FHI) konkludert med at sprinklervann faller under væskekategori 3.
Sprinkleranlegg er det mest utbredte automatiske slokkesystemet i Norge som har hensikt å slokke eller kontrollere en brann tidlig i forløpet. Ettersom sprinkleranleggene blir forsynt med vann direkte fra drikkevannsnettet, er det også mulig for sprinklervann å føres tilbake på ledningsnettet dersom det ikke er utstyrt med en tilstrekkelig tilbakestrømssikring.
Det finnes ulike tilbakestrømningsventiler med sikkerhetsnivå som skal tilpasses den væskekategorien sprinkleranlegget inneholder. I henhold til VA/miljøblad nr. 61 og NS-EN 1717 er sprinklervann plassert i væske-kategori 3. Dette er væsker som utgjør en viss helsefare fordi den inneholder helseskadelige stoffer. Sprinkleranlegg skal derfor beskyttes med kategori 3-ventiler. På grunn av et begrenset utvalg av kategori 3-ventiler i dimensjoner som benyttes i sprinkleranlegg, blir imidlertid ofte kategori 2 eller kategori 4 benyttet.
Verken kategori 2 eller 4 tilfredsstiller kravene til både brannsikkerhet og sikring av drikkevannskvaliteten. Bruk av kategori 2 ventiler gir ikke en like god beskyttelse mot tilbakestrømning av væske ut på drikkevannsnettet og er i utgangspunktet tiltenkt væsker som ikke utgjør noen helsefare. Kategori 4-ventiler tilfredsstiller ikke brannsikkerheten på grunn av trykktap og frykt for gjengroing/tetting av finmasket filter nedstrøms tilbakeslagssikringen. Det har i lang tid vært behov for å komme frem til en omforent løsning som ivaretar hensynet til drikkevannskvaliteten og påliteligheten til det automatiske slokkeanlegget. Norsk Vann rapport 285 har som formål å bidra til fremtidige beslutningsprosesser rundt valg av tilbakestrømningsbeskyttelse for sprinkleranlegg.
For å underbygge hvilken kategori sprinklervann bør plasseres i, og hvorvidt væskekategori 3 er riktig, er det i forbindelse med rapporten kartlagt hvilken kjemisk kvalitet og mikrobiologisk sammensetning væsken i ulike typer sprinkleranlegg har. Kartleggingen er basert på 3 prøvetakingsrunder ved 30 sprinkleranlegg i Oslo-området. Sprinkleranleggene som det er foretatt prøvetaking av er av typen våtanlegg, lavtrykk vanntåke-anlegg og glykolanlegg i ulik størrelse, installasjonsår og rørtyper. Som forventet, viser resultatene at det foregår korrosjon og begroing i det stillestående vannet i sprinkleranleggene. Dette gjenspeiles i gjennomgående høye metall- og kimtallsverdier fra prøvetakingen. Det ble påvist hhv. ett og to tilfeller av Aeromonas spp og Pseudomonas aeruginosa, men ingen tilfeller av Legionella. Vannprøvene viste at det som regel er lave verdier av glykoler i sprinklervannet, men med noen unntak hvor anleggene hadde svært høye verdier av dietylenglykol, monoetylenglykol og/eller propylenglykol.
Basert på funnene har FHI utført en helserisikovurdering hvor de vurderer hvorvidt en hendelse av tilbakestrømming av sprinklervann ut på drikkevannsnettet kan utgjøre en helsefare for forbruker. Helserisikovurderingen er redegjort i en egen rapport av FHI (Prosjekt kartlegging av vannkvalitet i sprinkleranlegg, Helserisikovurdering). Det er særlig de høyest målte verdiene av etylenglykol og jern som mulig kan utgjøre en akutt helserisiko. Basert på resultatene fra prøvetakingen og klassifisering av væskekategorier i NS-EN 1717, har FHI konkludert med at sprinklervann faller under væskekategori 3, i likhet med gjeldende kategorisering i VA/miljøblad nr. 61.
Med dette som utgangspunkt, belyser rapporten mulige løsninger rundt valg av tilbakestrømningsbeskyttelse for sprinkleranlegg. En mulig løsning er å modifisere en væskekategori 2 ventil til å bli godkjent som væskekategori 3. Dette kan medføre at det må til en endring i NS-EN 1717, og denne prosessen kan være møysommelig og tidkrevende. En annen mulighet kan være at bransjen utvikler en ny ventil for væskekategori 3 som skaper et lavere trykktap og er enklere å vedlikeholde. Om det ikke er mulig å unngå bruk av filter oppstrøms tilbakeslagssikringen, har bransjen initiert at det bør være mulig å erstatte finfilter med et grovfilter etter at anlegget er idriftsatt. Dette reduserer risikoen for tett filter ved en aktivering av sprinkleranlegget.
I tillegg til riktig og tilstrekkelig tilbakestrømningsbeskyttelse, er det viktig med godt vedlikehold og kontroll av sprinkleranlegget og tilbakestrømningsventilen for å minimere risikoen for tilbakestrømming av sprinklervann ut på drikkevannsnettet og feil i sprinkleranlegget ved utløsing av brann. Rapporten belyser kort utfordringer knyttet til vedlikehold og kontroll av sprinkleranlegg og videre anbefalinger til sprinkleranleggseiere og kommuner/vannverkseiere.
Mange personer har bidratt inn i prosjektet. Det rettes en stor takk til alle som har gitt innspill og tilbakemeldinger underveis, eller på annet vis deltatt i prosjektet.
Rapporten er skrevet av Jan Erling Thun, Ingrid Sjølander, Niklas Lewenhaupt og Anne Marie Bomo, alle Norconsult.
Prosjektet er finansiert av Norsk Vanns prosjektsystem, Finans Norge, Direktoratet for byggkvalitet, Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg (OFAS) og Brannteknisk forening (BTF).
Avslutningsvis rettes en ekstra stor takk til Folkehelseinstituttet. Tora Alexandra Ziesler Scharffenberg og hennes kollegaer har vist stor interesse for problemstillingen og tok ansvaret for å utarbeide en uavhengig risikovurdering basert på prøveresultatene fra prosjektet. For prosjektet har dette vært et svært verdifullt bidrag.
