Er billigst alltid best?

Kostnadseffektivitet innenfor vann- og avløpssektoren handler om å produsere en bestemt tjeneste til en lavest mulig kostnad. Ganske enkelt, men likevel lett å trå feil.

Det er viktig at begrepet ikke misforstås slik at fokus ligger på å tilby tjenestene til lavest mulig kostnad, uavhengig av kvalitet. Er kommunepolitikerne bare opptatt av lave kostnader kan det fort gå på bekostning av kvaliteten på tjenestene, til fare for liv, helse og miljø.

Investeringsbehovet i de kommunale vann- og avløpsanleggene fram til 2040 er anslått til over 300 milliarder kroner. Behovet for å investere kommer som følge av klimaendringer, befolkningsutvikling, strengere myndighetskrav og økende behov for å skifte ut gamle rør og ledninger. I praksis vil det innebære at kommunesektoren må øke sine utgifter for å opprettholde kvaliteten på vann- og avløpstjenestene. Kommunene leverer disse tjenestene til selvkost, som betyr at kommunen ikke kan kreve høyere gebyr enn det det koster å levere tjenesten.

Innbyggerne må regne med å måtte betale mye mer for disse tjenestene i årene som kommer, noe som vil bli krevende for mange. 

Det er imidlertid regionale forskjeller både i investeringsbehov og ventet gebyrnivå. Hva det endelige årsgebyret vil bli avhenger hvilke investeringer som faktisk blir iverksatt, og hvilke løsninger som velges.

Hvorfor er det billigere i nabokommunen?

Det er vanskelig å sammenligne kostnadene ved å levere vann- og avløpstjenester i ulike kommuner. Topografi, antall innbyggere og bosettingsmønster, lengde på ledningsnett, alder på ledninger, tilgang til naturlige og gode vannkilder, miljøtilstanden i elver og sjø som tar imot renset avløpsvann, utenforliggende forhold som gjør det vanskelig for kommunen å planlegge og prioritere langsiktig – som f.eks. stor til- eller fraflytting, myndighetspålagte rensekrav, tilgang til fagkompetanse og tilgjengelig kapasitet er alle faktorer som er forskjellige fra kommune til kommune, og som påvirker kostnadsbildet. 

Men at det er vanskelig å sammenligne betyr ikke at kommunene ikke bør strekke seg etter å lære av hverandre eller sette seg mål om effektiv tjenesteleveranse.

BedreVANN er et verktøy for å måle og vurdere tilstand og kostnader for de kommunale vann- og avløpstjenestene. Det egner seg godt til å formidle sammenhengen mellom kvaliteten på tjenestene, kostnadsutvikling og behovet for investeringer for å sikre trygge og gode tjenester også i framtiden, slik at politikerne kan ta gode beslutninger. Dataene og analysene gir kommunene mulighet til å drive kontinuerlig og målrettet forbedringsarbeid, og til å lære og la seg inspirere av hvordan andre kommuner løser sine utfordringer. 

Tilbake til Vann og politikk