Utbygging og vedlikehold av kritisk infrastruktur

Norske kommuner står foran store utfordringer når det gjelder å ta vare på, skifte ut og oppgradere infrastrukturen til de samfunnskritiske vann- og avløpstjenestene. Det kommer til å bli kostbart, og det er du som mottar tjenestene som får regningen. 

Ras, flom, havnivåøkning, tørkeperioder og høyere vanntemperatur er konsekvenser av klimaendringene som allerede skaper utfordringer for kommunenes evne til å sikre nok, trygt og godt drikkevann til innbyggere, institusjoner og næringsliv. 

For å tilpasse oss klimaendringene må vi investere i oppgradering av vannbehandlings- og avløpsrenseanlegg, innføre nye renseprosesser og -teknologi, og utvikle og ta i bruk ny kunnskap og kompetanse. Strengere myndighetskrav for å ta vare på felles verdier knyttet til klima, natur og miljø har også en kostnadsside.

I tillegg er det økende behov for å bygge ut, vedlikeholde og skifte ut gamle deler av transportsystemet av rør og ledninger for både drikkevann og avløpsvann. Noen kommuner opplever befolkningsvekst, mens andre kommuner sliter med nedgang i folketallet. Begge deler representerer en utfordring med hensyn til kapasitet og hvor mange som skal dele regningen. 

Hvis vi ikke øker fornyelsestakten nå og foretar nødvendige investeringer, risikerer vi både liv og helse, og å sende den stadig voksende regningen videre til våre barn og barnebarn. 

Imidlertid er det viktig at utbygging eller rehabilitering av ledningsnettet skjer på en effektiv og bærekraftig måte, som for eksempel ved bruk av gravefrie løsninger der det er mulig, riktig kvalitet på rør og ledninger, og god tilrettelegging for senere inspeksjon og vedlikehold.

Gjøres det riktig skal vann- og avløpsledningene kunne vare i 100 år. 

Lekkasjer

Lekkasjer i ledningsnettet er ikke bra, hverken for helsa eller for lommeboka. Nye krav til vannkvalitet og forsyningssikkerhet medfører at prisen per produsert kubikkmeter drikkevann øker. Da blir det enda viktigere å sørge for at så mye som mulig av det verdifulle vannet kommer frem til forbrukerne.

Utette vannledninger øker risikoen for at forurenset vann trenger inn i drikkevannsledningene og skaper uønskede situasjoner for både innbyggere, institusjoner og næring. 

Overvann

Avløpsnettet i urbane områder er mange steder overbelastet med tilførsel av overvann. Dette skyldes stadig hyppigere og kraftigere regn, kombinert med at arealer hvor vannet tidligere kunne renne ned i grunnen er tettet med bygninger og asfalt, og at trær som kunne suge opp vannet er fjernet. Når store mengder regnvann eller smeltevann trenger ned i avløpsledningene utfordrer det kapasiteten, og kan føre til at urenset avløpsvann trenger opp av slukene eller havner ut i naturen. Det skaper utfordringer for både helse, miljø og økonomi.

Det er derfor fornuftig å jobbe for at mer av overvannet kan ledes trygt bort på overflaten gjennom sikre flomveier. Dette er enklest å planlegge for når noen ønsker å bygge nytt, men det er også nødvendig å fjerne overvann fra avløpsledninger i etablert bebyggelse.

Kommunen bør ha en langsiktig plan for utbygging og vedlikehold av den samfunnskritiske infrastrukturen, basert på god kunnskap om den reelle tilstanden på ledningsnettet og lokale utfordringer og behov.

Kommuner som har en planlagt og kontinuerlig tilnærming til behovet for å investere i vedlikehold og fornyelse av ledningsnettet, kommer bedre ut av det, med bedre kvalitetskontroll og flatere gebyrutvikling, enn kommuner som skyver vedlikeholdsbehovet foran seg for å skjerme innbyggerne for gebyrøkninger.

Derfor bør lokalpolitikere etterspørre og sette seg inn i slike planer, og bruke dem som kunnskapsgrunnlag for beslutninger som angår liv og helse, utvikling og vekst i lokalsamfunnet. 

Tilbake til Vann og politikk