Organisering av vann- og avløpstjenestene

Vann- og avløpstjenestene er et kommunalt ansvar i Norge. Vass- og avløpsanleggslova fra 2012 sikrer at kommunalt eide vann- og avløpsanlegg ikke selges til private. Finansiering av tjenestene skjer gjennom gebyrer fra abonnentene til selvkost.

For hele landet ligger omsetningen på ca. 27 milliarder kr i året.

Om lag 70 % av gebyrene kommunene henter inn går til kjøp av varer og tjenester fra næringslivet

Til sammen er det 1100 vannverk og 2250 avløpsanlegg som er eid av kommuner eller kommunalt eide selskaper, samt 870 mindre samvirkevannverk, hyttevannverk o.l., og 450 avløpsanlegg i områder der det ikke er bygget ut kommunalt tilbud. Disse felles-anleggene forsyner snaut 90 % av befolkningen med drikkevann og renser avløpet fra 85 % av befolkningen. Resterende innbyggere bor i mer spredtbygde strøk med egne løsninger for vann og avløp.

Kommunalt ansvar

Norsk Vann mener at vann- og avløpstjenestene også i fremtiden skal være en kommunal oppgave, som kan løses organisatorisk i en kommunal etat/virksomhet, kommunalt foretak, kommunalt aksjeselskap, interkommunale selskap, kommunalt oppgavefellesskap eller gjennom vertskommunesamarbeid.

Det kommunale ansvaret betyr at det er kommunene som bestemmer organiseringen av tjenestene, innenfor de rammene som bl.a. kommuneloven gir anledning til. Imidlertid gir også VA-tjenestenes produksjonskjede muligheter og begrensninger for den praktiske organiseringen, og gir dermed også føringer for den formelle organiseringen. All organisering handler i siste instans om hvordan en oppgave skal løses.

Kompetanse og kvalitet

I Norge står i hovedsak kommunene og de kommunalt eide selskapene selv for driften av vann- og avløpstjenestene, da denne er nært knyttet sammen med øvrige kommunale ansvarsområder som plan og bygg, miljøforvaltning, brannvern og beredskap. Særlig er driften av vannverkene ansett som viktig å gjennomføre i egenregi, da tjenesten er kritisk for helse og sikkerhet.

Stadig flere kommuner ser behov for å etablere større kompetansemiljøer på vann- og avløpsområdet, for å sikre kvaliteten på tjenestene, for å rekruttere kompetent personell og for å løse utfordringene mest mulig kostnadseffektivt. Større enheter kan oppnås gjennom mer samarbeid mellom kommunene gjennom bl.a. interkommunale selskap, vertskommuner og regionale vannassistanser. 

Organisering er et verktøy

De fleste europeiske land har i hovedsak offentlig eierskap til vann- og avløpsanleggene, men har i ulik grad satt ut drift av tjenestene til private aktører. Eksempler på land som har lovbestemmelser om offentlig eierskap til vann- og avløpsanleggene er Sverige, -Danmark, Nederland og Skottland.

Den enkelte kommune må ha et bevisst forhold til hensiktsmessig organisering av vann- og avløpstjenestene for å løse tjenesteproduksjonen sin innenfor de krav som til enhver tid gjelder.

Tilbake til Vann og politikk