6255 3030 post@norskvann.no

Minirenseanlegg og varierende belastning – veiledning til kommunene

5. nov, 2020 | Spredt avløp

Norsk Vann vil med dette informere våre medlemmer om status i arbeidet med minirenseanlegg for bygninger med variert belastning, basert på Norsk Vanns faglige vurdering. Vi viser til Miljødirektoratet som overordnet myndighet på området, og til kommunene som lokal forurensningsmyndighet.

Bakgrunn

I 2016 deltok Norsk Vann på et møte om bruk av minirenseanlegg for bebyggelse med varierende belastning, sammen med Miljødirektorat, DIBK, Sintef Byggforsk, Avløp Norge, Driftassistansen i Østfold, NMBU og NIBIO. Den gangen ble det enighet om at det trengs mer informasjon om bruk av minirenseanlegg og variert belastning, samt at det er viktig at det er enighet om grunnlaget og omfanget av dokumentasjonen hos leverandører, fagmiljø og forurensningsmyndighet.
 
Ved NMBU ble det i 2017 gjennomført en masteroppgave (Tindlund, Kristin Skaar) hvor hovedformålet var å undersøke hvordan det biologiske trinnet i et minirenseanlegg reagerte på en lengre periode uten tilført avløpsvann. I tillegg har flere leverandører av minirenseanlegg hatt sine anlegg i ulike former for hyttetest. Det ble arrangert et oppfølgingsmøte i 2020. NMBU og SINTEF Byggforsk vurderer det slik at det ikke er behov for ytterligere, spesielle tekniske tester eller dokumentasjon av renseeffekt ved varierende belastning på produktnivå. Både NMBU og Sintef Byggforsk presiserer viktigheten av at praktisk drift ved ujevn belastning må ivaretas. 
 
Det er ikke Norsk Vanns rolle å overprøve testing som er utført av laboratorier eller vurderinger som er gjort ved NMBU eller av SINTEF Byggforsk i forbindelse med Teknisk godkjenning (TG). Norsk Vanns rolle er å bistå medlemmer med å påvirke rammeverk, samt kompetanseheving og veiledning der det er behov. 

Regelverket

En teknisk godkjenning (TG) av et anlegg er alene ingen fullverdig dokumentasjon for å tillate forurensning (gi utslippstillatelse). TG er et av flere punkter som skal dokumenteres av søker og som kommunen vurderer i søknadsbehandlingen. Vurdering som forurensningsmyndigheten må gjøre i hvert enkelt tilfelle, må baseres på lokale forhold og forurensingsfaglige vurderinger.
 
Minirenseanlegg er også et søknadspliktig tiltak i samsvar med plan- og bygningsloven og krever bl.a at ansvarlige foretak har kompetanse til å forestå tiltaket som SØK/PRO/UTF. 
 
Som for alle andre anleggstyper er det flere vurderinger som skal gjøres, blant annet:
  • Forurensningsloven krever at det gjennomføres en samlet vurdering av helse, velferd, naturmiljø og kostnader. I tillegg skal forurensning om mulig søkes løst for større områder under ett og på grunnlag av oversiktsplaner.
  • Forurensningsforskriften kapittel 12 har flere relevante punkter som skal dokumenteres og vurderes, som eksempelvis brukerinteresser på utslippsstedet, utslippets størrelse i pe, lokalisering og utforming av utslippssted, drift og vedlikehold.
  • Noen kommuner har lokale forskrifter det må tas hensyn til.
  • Vannforskriften krever at tilstanden i resipienten skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Den enkelte søknad må vurderes i en større sammenheng, hvor vannkvalitet på utslippsstedet er avgjørende. Er vannkvaliteten ikke god, eller i fare for å forverres, kan kommunen ikke gi tillatelse til forurensning.
  • Naturmangfoldloven har bestemmelser om at anlegg ikke skal forringe naturmangfoldet.
Kommunen kan gi tillatelse til faren for forurensning, samt restutslippet, etter søknad, dersom det er godt dokumentert og det vurderes av myndigheten som forsvarlig å etablere på det aktuelle stedet. Det er altså ingen som har krav på å få utslippstillatelse, med mindre kommunen som forurensningsmyndighet finner det forsvarlig å gi tillatelse til forurensning (utslippstillatelse). 
 
Kommunens rolle som forurensningsmyndighet må ikke forveksles med kommunens rolle som byggesaksmyndighet. I byggesaker har kommunen en annen myndighet, hvor de skal gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med plan- og bygningslovgivningen.

Lokale vurderinger

Det er viktig at kommunene er ryddige i vedtakene de treffer. Man bør vurdere for og imot og bruke saklig og faglig argumentasjon. Lista nedenfor er ment som innspill til slik argumentasjon, men må tilpasses til den enkelte sak. Vi presiserer at det er Miljødirektoratet som er overordnet myndighet og at det er kommunene som er lokal forurensningsmyndighet på dette området. Norsk Vann gir faglige råd, bl.a. basert på gjennomførte prosjekter på området, men har ingen myndighet. 
 
Til tross for at det ikke er behov for spesielle tekniske tester eller ytterligere dokumentasjon av renseeffekt for hytteanlegg, er Norsk Vann kritisk til å ta i bruk disse anleggene på hytter på generell basis. Det må alltid foretas en konkret, faglig vurdering i den enkelte sak. Eksempler på sentrale faglige forhold å vurdere er: 
  • Mange hytter etableres i sårbare områder, langs kysten eller på fjellet. Her er det ofte marginale jordmasser, sårbare naturtyper og resipienter som i liten grad kan tilføres forurensning. Selv små utslipp kan føre til at miljøtilstanden forverres. Det er ofte knyttet brukerinteresser til disse områdene, da de benyttes til friluftsaktiviteter, som tur, bading og fiske.
  • Tetthet mellom hytter er relevant, særlig der det er etablert drikkevannsposter eller private brønner. Avløpsanlegg og drikkevannsbrønner i samme området er generelt en dårlig kombinasjon. Faren for forurensning av drikkevann øker med tettheten av hytter med utslipp av avløpsvann.
  • Generelt gjelder at kommunens lovpålagte tilsynsplikt vanskeliggjøres med anlegg på bygninger som ikke er i bruk jevnlig. For uttak av representative vannprøver bør anleggene ha tilsyn når hyttene er i bruk, eller rett i etterkant. Tilsynsmyndigheten har ikke oversikt over når de ulike anleggene er i bruk. Det er trolig ikke praktisk gjennomførbart for kommunen å inngå avtaler med anleggseiere om tilsyn etter hvert som hytter er i bruk. Pr. i dag finnes det ikke systemer som ivaretar dette.
  • Forhold som er viktige for drift og vedlikehold må vurderes. Det kan eksempelvis dreie seg om når et anlegg kan tømmes for slam, at strømtilførsel må være på hele tiden, at anlegg må settes i hvilemodus, at anlegg må tømmes helt for å unngå frost eller lignende. Vesentlige betingelser for at anleggene skal fungere, er vilkår som må settes i utslippstillatelsen. Disse forholdene skal innarbeides i TG. For anlegg med TG der dette ikke er beskrevet tydelig i godkjenningsdokumentet og for alle anlegg uten TG, må den som prosjekterer anlegget på vegne av huseier dokumentere dette i søknaden. Forurensningsmyndigheten må følge opp med nødvendige vilkår.
  • Det foreligger ikke dokumentasjon fra uttesting av minirenseanlegg som tilsier at renseresultatet er vesentlig dårligere for hytter enn for helårsboliger. Imidlertid vet vi at statistikken for boliganlegg i praktisk bruk er relativt dårlig. Det er ingen grunn til å tro at denne statistikken vil bli bedre for hytter enn for permanente boliger. Statistikken fra Østfold og Drammen, viser at ca 1/3 av eksisterende minirenseanlegg for helårsboliger tilfredsstiller rensekravene. Ved vurdering av forurensning og kommunale vedtak, bør faktisk kunnskap legges til grunn. Reel bruk viser noe annet enn resultatet fra kontrollerte uttestinger i lab, og det er mange ulike årsaker til dette. Uansett årsak kan manglende renseeffekt få negative konsekvenser for miljøet. 
Det bør jobbes for å få på plass tilfredsstillende rensestatistikk for minirenseanlegg for eneboliger, for å kunne følge utviklingen i overholdelse av rensekrav og faktisk renseeffekt. Det vil være nødvendig å se en forbedring før det på generelt grunnlag er naturlig å anbefale slike anlegg i sårbare områder.
 

Hjelpemidler i kommunenes arbeid

Du finner ytterligere veiledning om regelverket og lokale vurderinger i Norsk Vanns rapport 257/2020, Etablering og drift av mindre renseløsninger. Lenke til bokhandelen. Forøvrig har Norsk Vann utarbeidet en rekke fagrapporter, brevmaler og veiledningsmateriell for å hjelpe medlemmene. Det er også utarbeidet hjelpemidler som egner seg for huseier, prosjekterende og utførende foretak og for de som skal drive service med renseanleggene. En samlet oversikt finnes i vår verktøykasse. Til sammen er dette nyttige hjelpemidler for å utarbeide gode søknader og for at kommunen skal gjøre en god vurdering av saken.
 
Miljødirektoratet.no og avlop.no har nyttig informasjon om mindre renseløsninger på sine sider.

Relaterte nyhetssaker

Nye krav ved godkjenning av minirenseanlegg

Nye krav ved godkjenning av minirenseanlegg

Fra 01.01.2024 innføres nye krav i SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) for minirenseanlegg. I hovedsak innebærer dette at det stilles krav til at innehaver av TG må dokumentere prosedyrer og rutiner for gjennomføring av service. Det innføres kontroll av at gjennomføringen...

les mer