Investeringsbehovet i vannbransjen
Vil ha stortingsmelding
En stortingsmelding på vann- og avløpsområdet vil være et godt hjelpemiddel for å sikre en helhetlig og målrettet tilnærming til utfordringene som sektoren må løse de neste 20 årene.
Behovet for en slik stortingsmelding er ett av hovedbudskapene Norsk Vann presenterer i høringene til statsbudsjettet 2021.
-Vi har fått utført analyser som viser at norske kommuner må investere 320 milliarder kroner i oppgradering og fornying av vann- og avløpsinfrastrukturen de neste 20 årene for å sikre kvaliteten i tjenestene. Regningen vil havne hos innbyggerne i form av økte gebyrer, men vi bør alle jobbe for å holde gebyrveksten så lav som mulig, sier direktør Thomas Breen i Norsk Vann.
-Investeringene skal foretas i et 100-årsperspektiv. Da trenger vi en omforent problemforståelse på tvers av instanser og nivåer, et koordinert statlig regelverk og enhetlig myndighetsutøvelse, og målrettet innsats for å finne løsningene som gir mest igjen for innbyggernes penger, fremholder Breen.
Fragmentert og uoversiktlig
Vannbransjen er av en karakter der mange aktører har ansvar og spiller en rolle. Kommunene og interkommunale selskaper, flere ulike departementer og enda flere tilhørende direktorater, fylkesmennene, rådgiverbransjen, leverandørindustrien og utøvende entreprenører har alle innvirkning på tjenestene som leveres.
Videre må bransjen forholde seg til fragmentert lov- og regelverk, liten grad av standardisering, manglende koordinering av innsamling og gjenbruk av data, manglende avklaringer på sentrale og dimensjonerende områder, som overvann og håndtering av avløpsslam, for å nevne noe.
Klimaendringene er en tredje kompliserende faktor som påvirker leveransen av vann- og avløpstjenester. Et villere og våtere klima, med hyppigere styrtregn som rammer vilkårlig, gjør at flere vannkilder blir sårbare. I tillegg kommer utfordringer knyttet til håndtering av overvann og avløpsproblematikk, samt økt fare for skred og flom som truer samfunnskritisk infrastruktur også på vann- og avløpsområdet.
Store forskjeller
Norske kommuner er svært ulike både når det gjelder geografi og innbyggertall, og begge deler har innvirkning på kostnadsbildet. I tillegg er tilgang til kompetanse og kapasitet i både planleggings- og gjennomføringsfase ulikt fordelt i landet. Her kan også staten bidra slik den har gjort for andre næringer og sektorer, med innovasjonsprogrammer og virkemiddelapparat tilpasset selvkost og offentlige anskaffelser.
-Det siste er svært viktig, for over 70 prosent av det kommunene henter inn i vann- og avløpsgebyrer går til å kjøpe varer og tjenester fra det private næringslivet, påpeker direktøren.
Industriutvikling
-Når vi skal investere så mye på så kort tid, settes leverandørmarkedet under press. Kanskje bør vi bruke anledningen til å utvikle en potent, bærekraftig og internasjonalt konkurransedyktig leverandørindustri, som gjennom eksport av teknologi, kompetanse og løsninger kan bidra til å løse globale utfordringer knyttet til vannsikkerhet og sanitærforhold for millioner av mennesker, sier Breen.
Alle disse kompliserende faktorene taler for at det er behov for en stortingsmelding på området. Gjennom arbeidet med en stortingsmelding kan vi få satt utfordringene på agendaen og etablert en omforent problembeskrivelse, som grunnlag for koordinert samarbeid og målrettet handling.
Norsk Vann deltar i disse dager i høringene i flere av Stortingets komiteer knyttet til statsbudsjettet for 2021.
-Etter høringsrunden følger vi opp våre budskap mot de enkelte partiene på Stortinget, både for å påvirke statsbudsjettprosessen og mot partienes programarbeid, avslutter Norsk Vann-direktøren.
Investeringsbehovet fortsetter å øke
Selv om kommuner og interkommunale selskap har gjort mange investeringer knyttet til vann og avløp de siste fem årene, fortsetter investeringsbehovet i bransjen å øke.
I løpet av de neste 20 årene må det investeres om lag 320 milliarder kroner for å sikre god leveranse av drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann. Det får store konsekvenser for vann- og avløpsgebyrene.
Norsk Vann arbeider med en rapport for investeringsbehovet i vannbransjen de kommende 20 årene. Rapporten er en oppfølging av tilsvarende rapport fra 2017, som viste et investeringsbehov på om lag 280 milliarder frem til 2040.
– Tallene vi nå har fått fra Norconsult og SINTEF, viser at investeringsetterslepet har vokst videre, til 320 milliarder kroner innen 2040, forklarer direktøren i Norsk Vann, Thomas Breen.
– Vi som bransje har ikke lykkes med å få opp investeringstakten som er nødvendig for å trygge kvaliteten på disse samfunnskritiske tjenestene, slår Breen fast.
Manglende investeringer kan i verste fall gå ut over liv og helse, og forringing av natur og miljø. Kommuner som ikke kan levere nok og godt drikkevann, eller ikke møter myndighetenes krav til rensing av avløpsvann, vil etter hvert få problemer med å utvikle sine lokalsamfunn.
– Vi ser allerede eksempler på at nye boligprosjekter og enkelte næringsetableringer må legges på is inntil kommunene oppfyller kravene i utslippstillatelsene, sier Breen.
De største kostnadene er forbundet med ledningsnettet som frakter drikkevann ut til innbyggerne, og avløpsvann tilbake til renseanleggene. Ledningsnettet må både bygges ut og fornyes, for å møte endrede kapasitetsbehov som følge av befolkningsvekst og endret bosettingsmønster, og fordi deler av ledningsnettet er gammelt og fungerer dårlig.
I tillegg er det behov for å bygge ut kapasitet på vannbehandlingsanlegg og oppgradere gamle vannverk, blant annet for å møte krav til forsyningssikkerhet og håndtere konsekvenser av klimaendringer. Renseanlegg for avløpsvann må også bygges ut og oppgraderes for å møte myndighetenes rensekrav, og for å håndtere utfordringer knyttet til stadig villere og våtere klima.
Stimulerer privat næringsliv
Samlet sett beregner Norsk Vann og Norconsult altså investeringsbehovet til ca. 320 milliarder kroner for perioden 2021 til 2040. Over 70 prosent av investeringene vil være kjøp av tjenester og utstyr fra privat næringsliv – fra rådgivnings- og planleggingstjenester, til anskaffelser av rørmateriell, bygg- og entreprenørtjenester osv.
– Investeringene de neste 20 årene vil i så måte kunne stimulere arbeidslivet over hele landet, forutsatt at kommunene settes i stand til å gjennomføre dem, påpeker Breen, og viser til at både rådgiverbransjen, leverandørindustrien og entreprenørselskaper rammes hardt av koronaepidemien.
Må forvente økte gebyrer
Kommunene er lovpålagt å yte vann- og avløpstjenester etter selvkostprinsippet. Det betyr at de som bruker tjenestene skal betale det disse tjenestene koster. Kommunene kan ikke tjene penger eller gå i overskudd på vann- og avløpstjenestene. I tillegg skal dagens brukere verken subsidiere eller bli subsidiert av fremtidige innbyggere.
– Kort fortalt har innbyggerne i landets kommuner over lang tid betalt for lite for vann- og avløpstjenester, hevder Breen. Kommende generasjoner må nå belage seg på å betale vesentlig mer. Et forsiktig anslag fra Norsk Vann peker på en tredobling av gebyrene for gjennomsnittsabonnenten i norske kommuner. Det innebærer en økning fra dagens om lag 10 000 kroner i gjennomsnittlige kommunale vann- og avløpsgebyrer, til i overkant av 33 000 kroner i 2040.
Rapport til vinteren
Den nye rapporten skal ferdigstilles i løpet av høsten. Norsk Vann vil gå igjennom og kvalitetssikre forutsetningene som er lagt til grunn for tallene Norconsult og SINTEF har kommet frem til, og se om de samsvarer med erfaringer og tilbakemeldinger vi får fra medlemmene våre.
– Det vil antakelig komme noen mindre justeringer i enkelte deler av grunnlaget, men hovedbildet er uansett klart: Bransjen står foran en formidabel oppgave med å sikre trygt drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann. Investeringene må til, og skal de løses på tradisjonell måte vil det få store konsekvenser for gebyrene innbyggerne må betale, avslutter direktøren.
Les også: Norske vann- og avløpssystem i kraftig forfall – varsler gebyrsjokk for hele landet (E24.no)
Her finner du ytterligere informasjon om Norsk Vanns hovedbudskap.