Avløpsrensing og slam

Formålet i forurensningsforskriftens del 4 om avløp er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann. I utslippstillatelsene til avløpsrenseanleggene er det derfor satt krav til rensing av avløpsvannet, der organisk materiale og næringsstoffer  fjernes fra avløpsvannet for å unngå dårlig vannkvalitet i vassdrag eller sjø der det rensede avløpsvannet slippes ut. Det som renses ut fra avløpsvannet kalles avløpsslam. Slammet gjenbrukes i stor grad som gjødsel og jordforbedringsmiddel i jordbruket og på grøntarealer, etter å ha gjennomgått behandling og kvalitetskontroll i henhold til krav i gjødselvareforskriften. 

Kildekontroll og oppstrømsarbeid

I tillegg til viktige ressurser, finnes det også uheldige stoffer som tung-metaller og organiske miljøgifter i avløpsvann. Tidligere var utslipp fra industri den viktigste kilden for tilførsel av miljøgifter til avløpsnettet. Takket være en streng regulering og kontroll med hva som kan slippes ut, og et langsiktig arbeid i kommunene for å fjerne kildene oppstrøms rense-anlegget, er innholdet av uønskede stoffer i norsk avløpsslam svært lavt. 

I dag kommer mesteparten av de uønskede stoffene fra diffuse kilder og fra produkter som vi bruker og omgir oss med til daglig, men som
vi ikke ønsker i kretsløpet. Norge og EU har strenge reguleringer og ambisiøse mål for å fase ut skadelige stoffer fra produkter. For å opprettholde et trygt og bærekraftig kretsløp av ressurser er det derfor viktig at både nasjonale myndigheter, virksomheter og kommunene fortsetter det viktige arbeidet med å fase ut og hindre tilførsel av uønskede stoffer til miljøet via avløpsvann og avløpsslam. Avløpet må betraktes som en sårbar resipient, der uønskede stoffer ikke får tilføres. Innføring av end-of-pipe løsninger på renseanlegg er ikke bærekraftig, og bryter med prinsippet om at forurenser skal betale. 

Avløpsslam er trygt

I 2009 utførte Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) på oppdrag for Mattilsynet en vitenskapelig risikovurdering av avløpslam brukt som gjødsel. VKM konkluderte med at bruk av avløpsslam slik det er regulert og praktisert i Norge, er trygt. Det er viktig at myndighetene prioriterer slike uavhengige risikovurderinger, og på den måten sikrer kunnskap om og tillit til de viktige kretsløpsløsningene. Bransjen har på sin side et ansvar for å bidra, sammen med ansvarlige myndigheter, for å fremskaffe opp-datert informasjon om forekomst av miljøgifter og uheldige stoffer i avløpsslam. 

Bransjenorm slam

Bransjenorm slam er et hjelpemiddel for anleggseiere til å systematisere og dokumentere arbeidet med kvalitetssikring av avløpsslam, og for å videreføre kvalitetsarbeidet med avløpsslam. Norsk Vann eier og utvikler normen sammen med medlemmene. 

Forutsigbare rammevilkår

Behandlingsanlegg for avløpsvann og avløpsslam er ofte avanserte prosessanlegg, noe som krever store investeringer. Det er derfor viktig med klare og forutsigbare rammevilkår. Et oppdatert regelverk må også stimulere til innovasjon og utvikling, slik at samfunnets ressurser utnyttes mest mulig effektivt.

Sirkulær økonomi – fra avløps­renseanlegg til ressurs­behandlings­anlegg

Kvalitetssikret avløpsslam fra norske renseanlegg har vært brukt som gjødsel og jordforbedringsmiddel i mer enn 30 år, før begrepet sirkulær økonomi ble oppfunnet.

I dag utnyttes nesten alt avløpsslam som en ressurs i kretsløpet, og mesteparten brukes i jordbruket til kornproduksjon. 

Det finnes i tillegg flere gode eksempler på innovative selskaper som har utviklet nye produkter basert på ressursene i avløpsslam:

• I Rogaland produserer IVAR IKS et fullverdig gjødselprodukt fra tørket og pelletert avløpsslam (Minorga), som kan spres som vanlig mineralgjødsel.
• På Hedmarken gjenvinner Hias IKS fosfor fra avløpsvannet i en patentert prosess. Fra dette utvinnes struvitt som kan brukes som fosforgjødsel.
• Utenfor Oslo produserer VEAS flytende ammoniumnitrat (AN) fra filtratvann fra slam-behandlingen. AN selges deretter til gjødselprodusenten YARA.