Vannbehandling

Hovedmålene med behandling av drikkevann er å inaktivere mikroorganismer (desinfeksjon), fjerne partikler og organisk materiale (humus), fjerne andre uønskede uorganiske stoffer og tilpasse vannkvaliteten til ledningsnettet (korrosjonskontroll).

I Norge settes det krav til at vannbehandlingen og kildebeskyttelsen til sammen skal gi tilstrekkelige hygieniske barrierer (drikkevannsforskriften §13). I praksis betyr dette minimum to hygieniske barrierer.  Drikkevannsforskriften §3, punkt 2 definerer en hygienisk barriere som «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko.»

For å få en innføring i hygieniske barrierer og god desinfeksjonspraksis har Norsk Vann utarbeidet en Veileder for mikrobiell barriere analyse (MBA).

God beredskapsplanlegging, gjennomarbeidede ROS-analyser og systematisk arbeid er viktig for å hindre uønskede hendelser og å sørge for å fylle kvalitetskravene til drikkevannet vårt. Noen ganger er ikke dette tilstrekkelig og da er en god krisehåndtering viktig, mer informasjon om dette kan du finne på siden om sikker vannforsyning.

Vi deler gjerne barrierene inn i fysisk fjerning og desinfeksjon.

Fysisk fjerning

I fysisk fjerningen inngår membranfiltrering, kjemisk felling (flokkulering) der det finnes ulike metoder, og prosesser i naturen som filtrering i løsmasser eller sedimentasjon i sjøer.

Membranfiltrering separerer partiklene fra vannet ved at vannet trykkes igjennom en membran med en gitt porestørrelse fordeling. Partiklene vil henge igjen som en følge av partikkelstørrelsen i forhold til porestørrelsen. Membranfiltrering er en form for siling, men gjelder kun for svært små partikler. Membranfiltrering kan enten være nanofiltrering, ultrafiltrering, mikrofiltrering eller omvendt osmose (avsalting).

Ved kjemisk rensing tilsettes det fellingsmiddel til vannet etter forbehandlingen. Fellingsmiddelet gjør at partikler og organisk materiale lettere klumper seg sammen koagulering, noe som igjen fører til at små partikkelaggregater dannes. Disse kan deretter separeres ut ved f.eks. siling, flotasjon, filtrering eller sedimentering.

Prosesser i naturen vil si naturlig filtrering eller fysisk fjerning.

Desinfeksjon

Ved desinfeksjon benyttes normalt klor, UV-stråling eller ozonering. Klorering av vannet vil si at det tilsettes klor til vannet. Klor vil fjerne virus og bakterier godt, men er svakere mot parasitter enn det f.eks. ozonering vil være. Ved klorering er det viktig at humusinnholdet (organisk materiale) ikke er for høyt

UV-stråling fjerner bakterier og parasitter svært godt, men er en litt svakere behandlingsform mot enkelte virus. UV-stråling fungerer dårligere i vann med høyt fargetall og/eller partikkelinnhold.

Ozonering har tidligere vært lite brukt i Norge, men tas i bruk av stadig flere vannverk. Ozon har svært god effekt mot virus og bakterier, men mindre god mot parasitten Cryptosporidium.

Vannbehandling vil i mindre grad fjerne kjemisk forurensning derfor er beskyttelse av vannkildene våre viktig slik at de er av tilstrekkelig kvalitet. Mer informasjon om vannkilder kan du finne her.

De ulike vannbehandlingsmetodene er omtalt i egne Norsk Vann rapporter, i samlerapporten 215 Dimensjonering av vannbehandlingsanlegg og Læreboken Vann- og avløpsteknikk. For mer inngående informasjon se disse kildene i menyen til høyre/under.