Kompetanse i alle ledd er viktig for å beskytte helse og miljø

De slipper ut små mengder forurensning hver for seg, men er mange i antall (ca 330 000). Temaet for artikkelen er de minste anleggene, som renser avløpsvann fra boliger og hytter i områder hvor det er for langt mellom bygningene til at det er hensiktsmessig med større kommunale avløpsrenseanlegg. 

Anleggene er private og befinner seg rundt om i landet. Utslippene føres ofte til små, sårbare vannforekomster, som en liten bekk eller elv. Selv om utslippene er små, kan de være skadelige for både helsa og miljøet.

Kombinasjonen av utslipp til små sårbare vannforekomster og privat eierskap krever ekstra oppmerksomhet hos alle som har en rolle i å sikre at anleggene fungerer. Da blir det viktig at de involverte har nødvendig kompetanse.  

Anleggene blir ikke bedre enn det svakeste leddet i kjeden. Vi må derfor ha fokus på kompetanse i alle ledd, både hos fagpersonen som bistår anleggseieren med søknad om utslippstillatelse, saksbehandleren i kommunen, den som bygger anlegget og alle de som er involvert i drift og vedlikehold. Også anleggseieren må ha et minimum av kunnskap om sitt eget renseanlegg.  

Kompetansekrav i plan- og bygningslovgivningen

Et lite avløpsrenseanlegg er søknadspliktig etter plan- og bygningslovgivningen (pbl) i tillegg til at utslippet er søknadspliktig etter forurensningslovgivningen.

Plan- og bygningslovgivningen setter både krav om søknadsplikt (§20-2) og ansvarlig foretak (pbl § 20-3). Det er også kompetansekrav til foretakene (pbl § 23-3). Små avløpsrenseanlegg må fungere godt for å minske risikoen for forurensning og helseskade. De er nedgravde, så det er krevende å oppdage og rette feil/mangler etter at de er etablert. Det er viktig at kommunen sørger for at foretakene som søker, prosjekterer og etablerer anleggene har ansvarsrett etter plan- og bygningsloven.

Plan- og bygningsloven har også krav om at foretak må ha tilstrekkelig utdanningsnivå og praksis. De ulike utdanningsnivåene som finnes, er beskrevet i SAK 10 § 11-2. Minimumskrav til utdanning og praksis er beskrevet i SAK 10 § 11-3. Både utdanning og praksis må være relevante for det enkelte byggetiltaket. Det er foretaket selv som må vurdere om de har tilstrekkelig kompetanse i den enkelte sak, og kompetansen erklæres normalt gjennom å fylle ut blankett 5181 «Erklæring av ansvarsrett». Vitnemål og annen dokumentasjon skal ikke sendes inn med byggesøknaden, men legges frem hvis kommunen fører tilsyn med den delen av byggesaken som handler om kompetanse. 

Alle foretak som erklærer ansvarsrett, skal også ha skriftlige rutiner for kvalitetssikring som tilfredsstiller krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. 

Til slutt skal det enkelte byggetiltaket plasseres i tiltaksklasse, slik SAK 10 kapittel 9 har bestemmelser om. Hvilken tiltaksklasse et prosjekt skal ha må vurderes konkret i den enkelte sak, basert på konsekvensen av feil/mangel, vanskelighetsgrad og kompleksitet i tiltaket. Tiltaksklassen kan omfatte hele eller deler av tiltaket, og er knyttet til oppgaver. Normalt plasseres små renseanlegg i tiltaksklasse 1, men av og til kan det være riktig med plassering i tiltaksklasse 2, for eksempel ved nærhet til eksempelvis drikkevannskilde, og den konsekvensen en feil/mangel i prosjektering/utførelse av avløpsanlegget kan medføre. Det er ansvarlig søker som har det formelle ansvaret med å vurdere oppgavene og foreslå hvilken tiltaksklasse oppgaven skal plasseres i, ifølge SAK 10 § 9-3. 

Kompetansekrav i forurensningslovgivningen

I tillegg til krav etter plan- og bygningslovgivningen stilles det kompetansekrav i forurensningsforskriften kapittel 12. Krav til kompetanse går igjen i flere paragrafer i forurensningsforskriften og er sånn sett godt forankret. Imidlertid benyttes det begreper som ikke er klart definerte og som det finnes lite veiledning om i forarbeid og fra overordnet myndighet.

• § 12-7 stiller krav til at avløpsnettet skal dimensjoneres og bygges med utgangspunkt i beste tilgjengelige fagkunnskap
• § 12-10 innebærer at dokumentasjon av rensegrad skal utføres av nøytrale fagkyndige
• I § 12-13 første ledd står det at renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger
• § 12-11 har særskilte bestemmelser om hvordan utslippsstedet skal lokaliseres og §12-12 om lukt
• § 12-13 annet ledd innebærer at minirenseanlegg skal driftes iht. skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet.

«Beste tilgjengelige fagkunnskap», «nøytral fagkyndig» og «fagkyndig virksomhet» er alle tre begreper som ikke er klart definert. Usikkerhet rundt hva begrepene innebærer,  medfører at foretak som skal jobbe med etablering og drift, og kommuner som skal vurdere søknader, selv må tolke betydningen av begrepene. Når tolkningen til dels er overlatt til foretak/kommune betyr dette naturligvis at det vil bli forskjeller i tolkningene. 

Selv om kravene i forurensningsforskriften innebærer rom for tolkning er det på det rene at det er kompetansekrav til både avløpsnett (§ 12-7), rensegrad (§ 12-10) og drift og vedlikehold (§12-13), i tillegg til at anleggene skal ha tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Den som bistår anleggseier med å søke om utslippstillatelse må sende fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling (§ 12-4). Blant annet skal den som søker dokumentere om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i
§ 12-7 til § 12-13, eller om det søkes om å fravike disse kravene (bokstav a). Det skal også dokumenteres hvordan utslipp skal etableres og drives (bokstav b). Det er nettopp i  §12-7 til 12-13 at kravene til kompetanse befinner seg. Det er den som bistår anleggseier med søknadsdokumentasjonen som må sørge for å dokumentere nødvendige opplysninger gjennom søknaden, selv om det rent formelt er den ansvarlige for forurensningen som er ansvarlig for søknaden (normalt anleggseier). Dokumentasjonen må vurderes av forurensningsmyndigheten og etterspørres dersom det ikke er innsendt, eller dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig. 

Kompetanse om prosjektering og utførelse

Hva er så tilstrekkelig dokumentasjon på kompetanse om prosjektering og utførelse etter forurensningsforskriften? 

• beste tilgjengelig fagkunnskap (§ 12-7): Det er ikke gitt særskilt veiledning om «beste tilgjengelige fagkunnskap» på miljodirektoratet.no.
• nøytral fagkyndig (§ 12-10): Om «fagkyndig» står det miljodirektoratet.no: Med fagkyndig menes en person som kan vise til relevant utdannelse, anerkjente kurs eller sertifisering».

Selv om det ikke er gitt særskilt veiledning om «beste tilgjengelige fagkunnskap» anser Norsk vann det som naturlig å definere dette på tilsvarende måte som for «fagkyndig», nemlig at det må vises til «relevant utdannelse, anerkjente kurs eller sertifisering». 

Det er et begrenset antall kurs tilgjengelig i Norge i dag. Norsk Vann mener at «Relevant utdannelse, anerkjente kurs eller sertifisering» bør dokumenteres med en eller flere av følgende:

• Kurs i planlegging og prosjektering av mindre avløpsanlegg ved NMBU/NIBIO
• Kurs i bygging og prosjektering ved Norsk Rørsenteret
• ADK-1 for utførende
• Fagbrev som anleggsrørlegger for utførende
• Relevante fag i forbindelse med skolegang (avløpsteknikk, hydrogeologi og lignende).
• Dersom det legges frem dokumentasjon på andre kurs som kan gi kompetanse, eller annen form for dokumentasjon på kompetanse, som referanser til anlegg som tidligere er prosjektert eller utført, må kommunen vurdere om det er tilstrekkelig.

Kompetanse om drift og vedlikehold

Like viktig som at anleggene blir prosjektert og etablert godt nok, er det at anleggene får tilfredsstillende drift og vedlikehold (service). Forurensningsforskriften har særskilte krav om at minirenseanlegg skal driftes iht. skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet (§12-13 jf kapittel 11 pkt 2.3).

Minirenseanlegg 

Minirenseanlegg 

SINTEF har konkretisert krav til styringssystemer for servicebedrifter og nødvendig kompetanse for servicepersonell gjennom de to dokumentasjonsordningene SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) for minirenseanlegg, og Personsertifisering for service av  minirenseanlegg. 

SINTEF TG stiller krav til at den norske leverandøren av minirenseanlegget, eller serviceaktører som tilbyr service på vegne av leverandøren, skal ha hensiktsmessige styringssystemer for å tilby service i det norske markedet. TG stiller også krav til at innehaver av TG skal ha et kursopplegg for opplæring på det aktuelle produktet på nødvendig nivå. Godkjenningsdokumentet vil liste opp hvilke serviceforetak som tilbyr service på vegne av den norske leverandøren. 

Personsertifiseringsordningen stiller krav til servicepersonellets personlige kompetanse, og angir hvilke anleggstyper som personsertifikatet omfatter. Overordnede krav for å bli sertifisert er bestått eksamen på kurset Service på minirenseanlegg som tilbys av kurssamarbeidet mellom Norsk vann, NIBIO og NMBU. I tillegg må det dokumenteres produktspesifikk opplæring på produktene som sertifikatet omfatter, samt opplæring i bruken av servicebedriftens styringssystem. Denne opplæringen må gjentas hvert 2,5 år. Eksamensrettet kurs må gjentas hvert 10. år. Personsertifikat utstedes med varighet på 5 år.

Som omtalt tidligere i artikkelen er foretak som skal bistå anleggseier med å søke om utslippstillatelse ansvarlig for nødvendig dokumentasjon, herunder dokumentasjon om kompetanse. Kommunen må påse at tilstrekkelig dokumentasjon er innsendt, og etterspørre dokumentasjonen dersom den ikke er innsendt eller er mangelfull.

Norsk Vann mener at SINTEF TG og Personsertifisering eller tilsvarende dokumentasjonsordninger fra andre tilbydere, er en hensiktsmessig måte å dokumentere kompetanse om service av mindre renseanlegg. 

Kompetansekrav for servicebedrifter med tilknytning til innehaver av TG

Dersom serviceforetaket av minirenseanlegg tilbys gjennom innehaver av TG og samtidig benytter sertifisert personell, er det ikke behov for å sende inn ytterligere dokumentasjon.

Krav til kompetanse og styringssystem for servicebedrifter uten tilknytning til innehaver av TG

Det er en stor jobb å utarbeide dokumentasjon om og vurdere en søknad om et minirenseanlegg som ikke har teknisk godkjenning. Dette krever høy kompetanse og tar mye tid. 

I rapport 257/2010 anbefaler Norsk Vann at dokumentasjonen av kompetanse på personnivå + styringssystem for service ikke bør kontrolleres av en saksbehandler i kommunen og at det bør benyttes et foretak med kompetanse og kapasitet til å gjøre en slik vurdering, som et sertifiseringsorgan eller teknisk kontrollorgan med relevant kompetanse. Grunnen til dette er at dette er et omfattende arbeid som kommunen ikke har kompetanse eller ressurser til å utføre selv. Dersom kommuner selv utfører dette arbeidet, vil det også medføre fare for store forskjeller i nivå på systemer og kompetanse mellom ulike kommuner. 

Service av minirenseanlegg uten SINTEF TG

For service på minirenseanlegg uten TG gjelder tilsvarende krav til dokumentasjon av serviceforetakets styringssystem og servicepersonellets kompetanse som for produkter med TG.  Men en må i tillegg være klar over at det må fremlegges nødvendig dokumentasjon på at produktet er egnet for bruk i henhold til relevante bestemmelser i nasjonalt regelverk. Videre må det fremlegges tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for å stille nødvendige vilkår i utslippstillatelsen, i samsvar med betingelser for bruk som må ivaretas for at anlegget skal fungere som tiltenkt i driftsfasen. Også dette er omtalt i rapport 257/2020 

Andre renseløsninger enn minirenseanlegg

For andre renseløsninger enn minirenseanlegg er det ikke særskilte krav til drift og vedlikehold i forurensningsforskriften, utover at det i § 12-13 første ledd står at renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Foretak som bistår anleggseier med søknad om utslippstillatelse må dokumentere hvordan § 12-13 skal innfris. Serviceavtale og dokumentasjon om kompetansen til servicepersonell og serviceforetak er en god måte å dokumentere dette på.

For å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper kan forurensningsmyndigheten (kommunen) sette nærmere vilkår jf. Forurensningsloven § 16. Et slikt vilkår kan handle om kompetanse.

Under behandling av søknaden kan kommunen fastsette krav som fraviker § 12-7 til § 12-13. Et slikt krav kan handle om krav til service av andre anleggstyper enn minirenseanlegg, herunder også krav til kompetanse for servicepersonell og bedriftens systemer og rutiner. 

Det arbeides med et tilpasset kurs for personer som skal drifte og vedlikeholde andre renseløsninger enn minirenseanlegg. Arbeid med et slikt kurs gjøres i samarbeid mellom NMBU, NIBIO og Norsk Vann. Enn så lenge vurderes tilstrekkelig kompetanse som gjennomført kurs i planlegging og prosjektering av mindre avløpsanlegg ved NMBU/NIBIO, 3-dagers kurs for servicepersonell i regi av Norsk Vann, 3-dagers kurs i bygging og prosjektering ved Norsk Rørsenteret eller annen tilsvarende dokumentasjon som viser at foretaket har tilstrekkelig kompetanse.

Det anbefales å holde seg oppdatert på arbeidet med vannstandard.no. Her vil flere krav om små utslipp finne sin plass fremover. Det anbefales også å gjøre seg kjent med rapport 257/2020, Etablering og drift av mindre avløpsanlegg. Deler av innholdet her vil bli erstattet av Vannstandard (eks. kompetanse), men store deler av denne rapporten vil leve videre.