Prøvetaking av drikkevann

Rutineprøvetakning

Vannverkseiere skal ta vannprøver av råvann og drikkevann i samsvar med kravene i drikkevannsforskriften. Rutineprøvene skal gi et representativt bilde av vannkvaliteten gjennom året som dokumentasjon på at drikkevannet tilfredsstiller kravene til et helsemessig trygt drikkevann uten fremtredende lukt, smak og farge.  Analyseresultatene rapporteres til Mattilsynet.

Alle vannverkseiere skal utarbeide en prøvetakingsplan for sitt vannforsyningssystem.  Norsk Vann har utarbeidet rapport A244/2018 – Veiledning i utarbeidelse av prøvetakingsplan for drikkevann. Til denne rapporten følger det med en kortfattet <veiledning> (kort_veiledning_provetaking) og fire skjemaer <Skjema 1 og 4> (skjema 1 og 4), <Skjema 2> (skjema 2) og <Skjema 3> (skjema 3), som ble revidert desember 2020.

Når skal det tas rutineprøver

Minstekravet til antall prøver er gitt av drikkevannsforskriften. Vannverkseier foretar en farekartlegging ved det enkelte vannverket, og vil normalt måtte øke antallet prøver utover minstekravet. Prøvetakingen bør fordeles jevnt over tid.

Hvor skal det tas prøver

De fleste vannverk tar drikkevannsprøver flere steder på distribusjonsnettet, gjerne rett etter vannbehandlingen, i hovedområder av nettet og på enkelte endeledninger. Ved små vannforsyningssystem kan ett prøvetakingspunkt være tilstrekkelig. Råvannsprøvene skal tas så nær inntaket til vannbehandlingsanlegget som mulig.

Hva skal det analyseres på

Vannprøvene skal analyseres for parametere gitt av drikkevannsforskriften. Vannverkseiere kan redusere omfanget på bakgrunn av tidligere analyseresultater og en risikovurdering av helsefaren ved å redusere analyseomfanget. Risikovurderingen skal aksepteres av Mattilsynet. Vannverkseiere kan også øke omfanget på bakgrunn av farekartleggingen ved sitt vannverk. Norsk Vann rapporten fra 2018 lister opp et utvalg aktuelle farer og foreslår hvilke parametere man da bør analysere for.

Risikobasert prøvetaking

I tillegg til den faste rutineprøvetakingen, kan vannverkseiere gjennomføre begrenset prøvetaking for å avdekke evt. uønskede forhold eller hendelser. Prøvetakingspunkt som er etablert for dette formålet, er ofte ikke representative. Resultatene fra disse prøvene skal normalt ikke rapporteres til Mattilsynet.

Prosesskontroll

Vannverkseiere gjennomfører omfattende og kontinuerlig prøvetaking for å kontrollere prosessene ved vannbehandlingsanleggene. Omfanget er tilpasset det enkelte anlegget. Typiske eksempler er kontinuerlig måling av turbiditet, pH, dose/intensitet for UV-anlegg og restklor fra kloranlegg.

Om drikkevannsledninger av asbest

Det har vært en betydelig utskifting av asbestsementrør i Norge siste 4 år, og andelen reduseres stadig. En ny litteraturgjennomgang viser ingen klare holdepunkter for økt helserisiko forårsaket av asbest som kan bli tilført drikkevannet fra asbestsementrør. Rørene bør allikevel prioriteres ved utskiftning, som følge av deres generelle tilstand. 

Les artikkel om problemstillingen her