Mikroplast i havet

Mikroplast ble først påvist i havet, og har vært studert av marinbiologer i en årrekke. Det er vist at dyreplankton, muslinger og små fisk/fiske-yngel tar opp mikroplast som en del av sitt næringsopptak, og det er også vist at dette kan ha skadelig effekt på organismen som tar opp mikroplast. Svært lite er imidlertid kjent om eventuelle virkninger av mikroplast på mennesker og andre pattedyr. Mikroplast kan potensielt påvirke kroppen gjennom åndedretts- og/eller fordøyelses-systemet. Det er imidlertid få holdepunkter for å hevde at denne påvirkningen er helsemessig skadelig, men vi har heller ikke data som tilsier at slik påvirkning ikke har – eller kan ha – helseeffekter.  

Mikroplast i drikkevann

Mikroplast i drikkevann er nylig aktualisert gjennom en internasjonal undersøkelse som sier at det finnes mikroplast i drikkevannsprøver fra de fleste deler av verden. En grundigere norsk studie utført av NIVA på oppdrag for Norsk Vann, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet, fant svært lite mikroplast i norsk drikkevann. Folkehelse-instituttet konkluderer på denne bakgrunn med at det er ingen grunn til å tro at mikroplast i drikkevann representerer noe helseproblem.

Mikroplast i avløpsvannet

Slitasje av bildekk er i flere studier vist å være den største enkelt-kilde til spredning av mikroplast i miljøet, og i områder med fellesledninger for avløpsvann og overvann ender mye av denne mikroplasten opp i avløpsvannet. Vasking av syntetiske tekstiler er en annen kilde, der mesteparten av mikroplasten ender opp i avløpsvannet. 

Undersøkelser har vist at renseanlegg med kjemisk eller biologisk rensing fjerner det meste av mikroplasten fra avløpsvannet, og dermed betydelig reduserer mengden av mikroplast som slippes ut i resipienten (elv, innsjø, hav). Det er også flere andre behandlingstrinn på renseanleggene som kan fjerne mikroplast, som mekaniske rister, sand- og fettfang. Avfallet fra disse rensetrinnene kjøres til deponi eller forbrennes. Øvrig mikroplast vil imidlertid følge avløpsvannet videre, og fjernes i kjemiske og/eller biologiske rensetrinn og ende opp i avløpsslam. 

Mikroplast i avløpsslam

Der avløpsslam blir brukt som jordforbedring/gjødsel, vil mikroplasten komme ut i miljøet. Det er liten kunnskap om tilførsel av mikroplast fra slam til jordbruk, men foreløpige studier indikerer at andre kilder, som atmosfærisk nedfall, luft, landbruksplast, vanning m.m., kan være like store. I tillegg kan det se ut som mikroplast i jord reduseres over tid gjennom forvitring og nedbrytning. Dette vet vi foreløpig for lite om og det trengs derfor mer kunnskap om hva som skjer med mikroplast i jord. 

Mikroplast i jord

Virkningen av mikroplast i jord er i hovedsak ukjent. Det er vist at mikroplastpartikler kan inkorporeres i planterøtter, og det finnes noen forsøk som tyder på at høye konsentrasjoner av mikroplast har gitt negative effekter på meitemark.
Det vil kreves en vesentlig forskningsinnsats for å klarlegge even-tuelle mer omfattende virkninger av forurensing av mikroplast i jord.

Tilførsel av mikroplast til omgivelsene

Konsekvensen av at stadig mer mikroplast tilføres miljøet er fore-løpig usikkert. Mikroplast har i økende grad blitt tilført miljøet de siste 70 år, ikke minst fordi arealer med asfalt og antall biler har økt. Mikroplasten er tyngre nedbrytbar og har gjerne andre overflateegenskaper enn stoff som er blitt erstattet av mikroplast, som bomull og andre ikke-syntetiske stoffer.

Over de siste 40 år ser vi likevel en utvikling som i noen grad kan ha motvirket spredning av mikroplast i Norge. Dette gjelder endrede egenskaper i asfalt, mer avløp fra bilvask renses med forbehandling, overgang fra kjettinger og store pigger i bildekk til piggfrie dekk og andre typer pigger. Nye rutiner for vasking av veier og drift av sandfang har også til en viss grad påvirket hvor mye partikler som spres til vann-miljøet.

Videre har det også skjedd endringer med avløpssystemene. Blant annet har lengden på fellesledninger gått ned til knappe 7.000 km. Dette har medført at partikler i noe mindre grad føres fra overvann til renseanlegg, og noe mer direkte til fjorder og vassdrag.