Satsing på vannfaglig utdanning, forskning og utvikling er nødvendig
For å sikre rent og trygt vann til hele Norges befolkning, har vannbransjen et sårt behov for at det utdannes tilstrekkelig med fagarbeidere og ingeniører/sivilingeniører på vann, avløp og miljø. Forskning og teknologiutvikling vil også være avgjørende for å sikre utvikling, utbygging og vedlikehold av samfunnskritisk infrastruktur, samt tilpasning til klimaendringene. Om staten, fylkeskommunen og utdannings- og forskningsinstitusjonene i samarbeid med vannbransjen ikke klarer å sikre tilstrekkelig vannkompetanse i fremtiden, vil dette ha alvorlige konsekvenser for samfunnet.
Stort rekrutteringsbehov
Det kommunale investeringsbehovet fram til 2040 er estimert til å være 332 milliarder kroner.
En Norsk Vann rapport viser at det i 2020 er 1.280 sivilingeniører i vannbransjen, mot 874 i 2013. Tilsvarende er det 1.211 ingeniører i vannbransjen, mot 1.281 i 2013. Det vil si at antallet sivilingeniører har hatt en netto økning på 406. Denne netto økningen i antall har gått til privat sektor. Antallet sivilingeniører i kommunene og de interkommunale selskapene har gått ned fra 254 i 2013 til 210 i 2020. For ingeniørene har det i samme tidsperiode gått fra 841 til 701 ingeniører i kommunene og interkommunale selskap. For begge disse yrkesgruppene har det blitt færre i kommunal sektor, men betydelig flere i privat sektor. Tall viser også at det er 3.039 driftsoperatører som jobber i bransjen. Her finnes det ikke sammenlignbare tall fra tidligere.
I perioden 2014 – 2019 er det i gjennomsnitt utdannet 57 ingeniører til vannbransjen i året. Tilsvarende er det i 2019 utdannet 80 sivilingeniører til vannbransjen. Antall utdannede har økt i perioden 2013 – 2020. Prognoser viser at det må utdannes 134 driftsoperatører hvert år fram til 2029 for å opprettholde dagens nivå. Videre trengs det 120 nye pr. år i perioden 2030 – 2039 og 85 nye pr. år i perioden 2040 – 2050. For å opprettholde antallet sivilingeniører i bransjen fram mot 2050 kreves det 37 nye hvert år. Det må rekrutteres 41 nye ingeniører hvert år fram til 2050 for å opprettholde antallet i bransjen.
Flere driftsoperatører
For å rekruttere driftsoperatører er det behov for å øke status for denne gruppen gjennom tydelige kompetansekrav og ved å etablere en sertifiseringsordning.
I dag er det Norsk Vann som tilbyr driftsoperatørkurs for nye ansatte i bransjen.
Tilstrekkelig utdanningstilbud
I Norge er det i dag få utdanningsløp som rendyrker en vannfaglig utdanning for jobb i vannbransjen. NTNU og NMBU er de eneste universitetene som i dag tilbyr masterutdanning innen vann og miljø. I tillegg tilbyr en håndfull høgskoler og universiteter enkeltemner innenfor vann- og miljøteknikk i sine bachelorutdanninger, som en del av byggingeniørutdanningene. Ofte er ikke dette godt nok for å imøtekomme kompetansekrav for en jobb i vannbransjen. Flere studiesteder satser på egne bachelorer eller at vann og avløp blir en viktig del av en ingeniørutdanning. Eksempler på dette er NTNU Ålesund, OsloMET, Norges Arktiske Universitet og Høgskolen i Østfold.
En viktig grunn til at det ikke opprettes nok utdanningstilbud innenfor vannfaget, er at det er dyrt å opprette ingeniørutdanninger grunnet kostnadskrevende utstyr, laboratorier m.m. Samtidig gjenspeiles ikke disse kostnadene i finansieringsordningene for landets ingeniørutdanninger, noe som fører til at det ikke er lønnsomt for en utdanningsinstitusjon å opprette ingeniørutdanninger innenfor vann og miljø.
Robuste fagmiljøer
Utdanningsmiljøene innenfor vann er sårbare hos mange av landets høgskoler og universiteter. Foruten universitetene NTNU Trondheim og NMBU, er det kun NTNU Ålesund som bevisst har satset på å styrke sitt fagmiljø innenfor vann- og miljøteknikk. Hos de resterende studiestedene som tilbyr emner innenfor vann, består fagmiljøet stort sett av én vitenskapelig ansatt på fagfeltet. Dette medfører at de mindre fagmiljøene er svært sårbare, og man får ikke likeverdige og kvalitativt gode utdanningstilbud på bachelorutdanning i vannfag over hele landet. For å styrke fagmiljøene er det også viktig at lokale og regionale vannbransjeaktører, med bistand fra Norsk Vann, inngår samarbeidsavtaler med universitetene/høgskolene for å utvikle og styrke utdanningstilbudet på vann- og miljøområdet.
Forskning og teknologiutvikling
Innovasjon er nødvendig for å løse dagens og morgendagens utfordringer på vann- og avløpsområdet. For å lykkes kreves et godt samarbeid mellom vannbransjen, næringsliv og forskningsmiljøene. Det er i dag etablert ulike støtteordninger for innovasjonsprosjekter og innovasjonspartnerskap som bidrar til å utvikle vannbransjen. Konkurransen om midler er imidlertid stor, og kravet til forskningshøyde er ikke nødvendigvis i tråd med vannbransjens behov.
Program for teknologiutvikling i vannbransjen ble vedtatt av Stortinget med tildeling fra 2021. Midlene kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet og det ble bevilget 10 millioner kroner for 2021, 5 millioner kroner for 2022 og det forventes 5 millioner kr påfølgende 3 år. Ordningen forutsetter et spleiselag der søkerne bidrar med 2/3. Programmet forvaltes av Folkehelseinstituttet og retter seg mot kommunene som vannverkseier og eier av infrastruktur knyttet til drikkevannsforsyning. Målet er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann. Programmet skal stimulere både til utvikling og utprøving av ny teknologi. Ordningen er et svært nyttig supplement til øvrig virkemiddelapparat og kan sees på som et lavterskeltilbud med forholdsvis enkel søknadsprosess og mindre krav til forskningshøyde. Etter to runder med utlysninger er det etablert flere gode prosjekter for nyttig kunnskapsbygging og utvikling og uttesting av innovative løsninger som vil komme til nytte for mange. Behovet for denne type prosjekter er minst like stort på avløpsområdet som for drikkevannsområdet. Norsk Vann anbefaler at det etableres en tilsvarende ordning på avløpsområdet med midler fra Klima- og miljødepartementet. Dette kan med fordel være en utvidelse av dagens program for teknologiutvikling i vannbransjen som forvaltes av Folkehelseinstituttet. Miljødirektoratets ordning for tilskudd til vassmiljø – generell vassforvaltning gir i dag ikke støtte til prosjekter for avløpssektoren. Et alternativ kan være å utvide denne ordningen med ekstra midler for også å støtte prosjekter som har som mål å utvikle, teste og dokumentere nye løsninger på avløpsområdet.
Nasjonalt senter for vanninfrastruktur
Senteret skal være en attraktiv fasilitet for opplæring, forskning, utvikling og utprøving i fremtidsrettet vanninfrastruktur. Der brukere kommer for å lære, opparbeide ny kunnskap og utvikle nye produkter og tjenester. Senteret vil ha en modulbasert oppbygging som legger til rette for en trinnvis utvikling tilpasset ønsker, behov og finansiering.
Første byggetrinn sto ferdig i oktober 2023 og består av et fullskala ledningsnett med rør, koblinger og kummer i relevante dimensjoner og materialer. Der skal brukere av senteret kunne få innsikt i og trene på alt fra trasé- og lekkasjesøk til operasjoner som rørinspeksjon, spyling og kontroll av ledningsnettet.
Norsk Vann mener
- Staten må bidra til at det utdannes nok ingeniører/sivilingeniører til arbeidet med samfunnskritisk infrastruktur som vann og avløp, gjennom:
- å øke finansieringen per student for ingeniørutdanninger som krever kostbart utstyr, bruk av laboratorium m.m.
- å bidra til oppbygging av robuste fagmiljøer på flere utdanningsinstitusjoner for å sikre god utdanning i alle landsdeler.
- Høgskoler/universiteter bør inngå samarbeidsavtaler med lokale /regionale vannbransjeaktører for å utvikle utdanningstilbudet innen vann og miljø. Norsk Vann kan bistå i arbeidet med samarbeidsavtaler.
- Fylkeskommunene og videregående læresteder kan inngå samarbeidsavtaler med kommunale vann- og avløpsvirksomheter om etablering av praksis og læringsfabrikker for operatører.
- At Program for teknologiutvikling i vannbransjen utvides til å også inkludere problemstillinger på avløpsområdet og at det bevilges 10 millioner kroner per år til dette fra KLD.