Abonnementsvilkår for vann og avløp

Det er kommunene som i hovedsak sørger for de viktige vann- og avløpstjenestene til innbyggerne og næringslivet. Kommunene fastsetter selv vilkår for tjenestene, da det ikke foreligger tilstrekkelige lovbestemmelser for dette kundeforholdet. De fleste kommuner baserer sine abonnementsvilkår på «Standard abonnementsvilkår for vann og avløp», som utgis av Kommuneforlaget på vegne av KS. 

Abonnementsvilkårene utarbeides uten formelle krav til brukermedvirkning og uten krav til hvordan de skal vedtas. Mange kommuner legger vilkårene ut på høring, før de vedtas lokalt. Få mottar vesentlige reaksjoner fra abonnentene. En slik lokal prosess, uten formkrav, er ressurskrevende for kommunene, gir dårlig rettssikkerhet for abonnentene og er lite egnet for å avklare viktige prinsipielle spørsmål. 

Viktige tjenester lovreguleres

I Norge er det tradisjon for å lovregulere kommunale og statlige tjenester, eksempelvis skole, trygd, barnevern og helse, i egne sektorlover. Det samme gjelder infrastrukturtjenester som vei, jernbane, kraft og ekom. Nett- og energiselskapene har for eksempel god forankring for sin virksomhet gjennom energiloven, vannressursloven og vassdragsloven, med OED og NVE som ansvarlig statlig myndighet.

Flesteparten av landets innbyggere er avhengige av at kommunene leverer vann- og avløpstjenester. Situasjonen vil raskt bli kritisk dersom befolkningen skulle få forurenset drikkevann, mangle vann til å spyle ned i toalettene med, eller det ikke lenger leveres vann til brannslokking. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor det ikke er utarbeidet en sektorlov på dette viktige kommunale tjenesteområdet. I praksis viser det seg å være lite behov for lokale tilpasninger i reguleringen av ansvarsforholdet mellom kommune og abonnent, og det er derfor et egnet samfunnsområde å regulere gjennom lov. Der det skulle være spesielle lokale behov, kan dette ivaretas gjennom lokale forskrifter.

Fragmentert regelverk

Forholdet mellom kommunene og deres abonnenter på vann- og avløpsområdet er i dag regulert «stykkevis og delt» i en rekke lover og forskrifter, bl.a.:

• huseieres tilknytningsplikt er regulert i forurensningsloven og plan- og bygningsloven
• krav til de som er tilknyttet kommunale ledninger er regulert i kommunale abonnementsvilkår
• eierskapet til anleggene og abonnentenes gebyrplikt er regulert i vass- og avløpsanleggslova
• anleggseiernes erstatningsansvar for skader er regulert i forurensningsloven og vannressursloven
• kvalitets- og sikkerhetskrav til vann- og avløpstjenesten er regulert gjennom en rekke lover og forskrifter, som også gjennomfører EU-direktiver på området i norsk rett

Et enstemmig overvannsutvalg uttalte i «NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder» at en uoversiktlig og til dels manglende lovregulering gir abonnentene dårligere rettssikkerhet og skaper usikkerhet og merarbeid for kommunene. Tvister mellom abonnent og kommune må i hovedsak bringes inn for domstolene, noe som både kan være tidkrevende og kostbart. Overvannsutvalget konkluderte med at: «Utvalget har, i tråd med mandatet, også vurdert behovet for en sektorlov for vann- og avløpstjenester som regulerer forholdet mellom kommunen som anleggseier og tjenesteleverandør og deres abonnenter. Utvalget mener det er behov for en slik lov.»

Føringer fra Stortinget

Behovet for en egen sektorlov for vann- og avløpstjenester har vært påpekt av Stortinget ved flere anledninger. Ved behandling av Innst. 436 S (2016-2017), ba Stortinget regjeringen om å gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann og avløp. Senest i Stortingets behandling av Folkehelsemeldingen i 2019 og i Innst. 593 S (2020-2021) ble det fremmet forslag om dette. Forslagene fikk ikke flertall.

Kommunal- og distriktsdepartementet har så langt foreslått endringer i plan- og bygningsloven som oppfølging av Overvannsutvalget. Lovforslaget som Miljødirektoratet la ut på offentlig høring våren 2020, er fortsatt ikke fulgt opp av Klima- og miljødepartementet som ansvarlig departement. Norsk Vann savner videre utredninger om ansvar for skader fra avløpsanlegg, særlig når det skyldes manglende kapasitet til overvann og om finansering av planlegging, etablering, drift og vedlikehold av forebyggende tiltak på overflaten.

Forslag til vanntjenestelov

Siden ingen statlig myndighet i dag har ansvar for å ivareta helheten i regelverket på vann- og avløpsområdet, har Norsk Vann synliggjort behovet for å utvikle et samlet regelverk. I Norsk Vanns rapport 141/2004 «Trenger Norge en VA-lov?» ble det konkludert med at det var behov for en sektorlov for vann- og avløpstjenester. Ti år senere, ble dette fulgt opp med et konkret forslag til hva en slik lov bør regulere, i Norsk Vann rapport 214/2015 «Forslag til ny sektorlov for vanntjenester». Lovforslaget var utarbeidet i samarbeid med representanter for både kommunene og abonnentene.