Slokkevann

Til alle tider er vann kjent som et medium som er egnet til å slokke brann. Det er lett å forestille seg at dersom en påfører store mengder vann, vil enhver brann kunne slokkes. Dette er en forestilling som har visse begrensninger. Vann forekommer i ulike former, som en samlet stråle, som en dråpedusj (spray), som vanntåke og som skum. Brann forekommer også i ulike former, hvilket er avhengig av hva som brenner (faste stoffer, væsker eller gasser) og hvor det brenner (branner i det fri og branner i lukkede rom). Brannforløpet er også sterkt avhengig tidspunktet for slokkeinnsats. Hvor lett det er å slokke en brann med vann, avhenger i tillegg av hvor raskt brennbart materiale antennes, samt hvor mye som brenner, sett i forhold til styrken på slokkeinnsatsen.

Regelverket for levering av vann til brannslokking og sprinkleranlegg er i dag uklart og lite harmonisert. Dette medfører at det i mange kommuner er mangel på klar ansvarsfordeling mellom kommunens byggesaksavdeling, brannvesenet, vannverket og objekteier. Konsekvensen kan bli unødige konflikter, samfunnsmessige lite lønnsomme investeringer, eller at skadeomfanget ved brann blir større enn nødvendig.

Det er flere lover, forskrifter og veiledninger som omhandler kommunens plikter på området. De viktigste er Brann og eksplosjonsvernloven og tilhørende Forskrift om brannforebygging med veiledning, Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen med veiledning samt Byggteknisk forskrift (TEK 10) med veiledning. Relevante bestemmelser finnes også i Drikkevannsforskriften, samt standarder og byggdetaljblad.

Kartlegging av brannvannskapasitet

Grunnlaget for en konstruktiv dialog og relevante føringer for uttak av vann fra ledningsnettet, er at vannverket har god informasjon om ledningsnettet de vannmengdene som er tilgjengelig. Denne informasjonen må presenteres på en egnet måte og kommuniseres til alle som har behov. Alle vannverk som leverer vann til over 1000 personer bør benytte en hydraulisk nettmodell.

Forsyning av både drikkevann og vann til brannslokking og sprinkling er en viktig del av grunnlaget for utarbeidelse av arealplaner. Rammeplan for vann, avløp og overvann (VAO) bør inngå i alle reguleringsplaner. Brann- og eksplosjonsvernloven krever at alle kommuner gjennomfører ROS-analyse for å kartlegge behovet for slokkevann og hvordan dette behovet kan dekkes fra ulike kilder. Det bør ikke gis byggetillatelse før det er dokumentert hvordan behovet for vann til brannslokking og sprinkleranlegg er dekket.

Konsekvenser ved levering av brannvann i forhold til drikkevannskvalitet

I forhold til levering av vann til slokking og sprinkling, samt planlegging av drift og vedlikehold av vannforsyningsnettet, må en i første rekke være oppmerksom på følgende faktorer som kan bidra til forurensing og forringelse av drikkevannet.

1. Undertrykk: Dersom det oppstår undertrykk på deler av nettet vil det være fare for innsug av forurenset vann
2. Oppholdstid: Særlig lang oppholdstid i ledningsnettet er ugunstig i forhold til bakterievekst og forringelse av kvaliteten på drikkevannet
3. Spyleeffekt: Høye vannhastigheter kan medføre en spyleeffekt der innvendig belegg i vannrørene løsner og virvles opp slik at drikkevannskvaliteten forringes
4. Trykkstøt: Trykkbølger som oppstår ved hurtig endring i strømningsmengde i trykksatte rørsystemer
5. Kavitasjon: Kan oppstår ved undertrykk i vannledningen når trykket blir lavere enn vannets damptrykk, hvilket resulterer dannelse av dampbobler. Når dampboblene passerer en pumpe vil de pga. trykkøkningen kollapse og medføre belastninger og eventuelt skade på pumpesystemet.
6. Korrosjon: Korrosjon medfører at rørmaterialer bestående av metaller eller metallegeringer gradvis kan tæres bort som følge av oksidasjon. Sementbaserte materialer tæres pga. utluting av kalsium fra rørmaterialet.

Hver av disse faktorene kan enten direkte (1, 3, 4 og 5) eller indirekte (2 og 6) til sammen bidra til at vannforsyningssystemet ikke klarer å opprettholde de kvalitets og funksjonskrav som er gitt av Drikkevannsforskriften.

Slokkemetoder og tilhørende vannbehov

Brannvesenet vil, avhengig av hvilken fase en brann er i når en kommer fram til et brannsted, møte ulike utfordringer. Brannvesenet vil uansett ha som førsteprioritet å berge liv og hindre personskade, inkludert hos egne styrker. Dernest består oppgaven i å begrense eller slokke brannen, for så å hindre denne i å spre seg til omgivelsene og nabobygninger. Innsatsen skal også bestå i å beskytte miljøet mot forurensning fra brann og fra slokkeinnsats. Dette er oppgaver som til dels vil gå over i hverandre, for eksempel kan det være nødvendig å begrense eller slokke brann for å kunne gå inn i en bygning for å søke etter personer.

Forbedringer i praksis og regelverk

Nettmodell i noen representative kommuner viser at store deler av vannledningsnettet ikke kan levere hhv 20 og 50 liter per sekund som er de preaksepterte verdiene i veiledning til Byggteknisk forskrift. Det anbefales at det virkelige behovet for slokkevann kartlegges i en ROS-analyse ut fra type bebyggelse samt brannvesenets organisering, strategi og utstyr. Nødvendig slokkevann som ikke kan skaffes fra vannledningsnettet, hentes fra andre vannkilder. Dette kan være tankbil eller lokale kilder og basseng.