Søke om tillatelse til å forurense (utslippstillatelse)
Du må søke kommunen om lov til å forurense (utslippstillatelse). Du søker dermed om et unntak fra hovedregelen om at det er forbudt å forurense. Du må eksempelvis søke hvis du skal;
- etablere et nytt avløpsrenseanlegg
- bytte ut eksisterende anlegg
- endre belastningen til anlegget utover det som fremgår av utslippstillatelsen. Dette gjelder typisk når det blir økning i antall personer som bruker et eksisterende anlegg eller det skal knytte flere bygninger til eksisterende anlegg
- du skal gjøre andre fysiske endringer på et eksisterende anlegg. Det er enkelte mindre forhold som kan gjøres uten søknad, men generelt skal det lite til før arbeider med et renseanlegg blir søknadspliktig. Om rehabilitering av renseanlegg er søknadspliktig, beror blant annet på om rehabiliteringen bryter med vilkår i utslippstillatelsen og om det medfører større fare for forurensning eller nye/større brukerkonflikter.
Dersom det gjennom søknaden er godt nok dokumentert at det planlagte utslippet ikke vil ha urimelige negative påvirkninger, og området du bor i tåler mer forurensning, kan kommunen vurdere søknad om å slippe ut renset avløpsvann (utslippstillatelse). Kommunen har ingen plikt til å si ja til søknaden.
I forbindelse med søknaden bør sette deg godt inn i ditt ansvar som anleggseier. Les mer om det i artikkelen «Viktig informasjon til alle som eier et avløpsanlegg».
Når utslippstillatelse er gitt, kan kommunen gi tillatelse til fradeling av tomt og/eller byggetiltaket (byggetillatelse). Formålet med byggetillatelsen er å sikre at foretakene du bruker har god nok kompetanse, slik at de lager en tilfredsstillende avløpsløsning av god kvalitet. Byggetillatelsen er permanent.
Mange kommuner gir begge tillatelser (utslippstillatelse og byggetillatelse) i et og samme vedtak, mens andre gir tillatelser i to ulike brev. Du må være sikker på at du har fått ja til begge deler før du setter i gang arbeidet.
Fordi det er krav til kompetanse hos den som skal utarbeide søknaden, kan du ikke lage søknadsdokumentasjonen selv, med mindre du arbeider med prosjektering av avløpsrenseanlegg til daglig, eller har særskilt kompetanse om dette.
Det første du må gjøre er derfor å ta kontakt med en fagkyndig person, som hjelper deg å vurdere hvilke renseløsninger som er aktuelle. Enkelte kommuner har liste over hvilke firmaer som har søkt i kommunen i det siste, men det finnes ingen «godkjenningsliste» eller oversikter over hvem som er fagkyndige. Du må rett og slett spørre det firmaet du vil bruke om de har tilstrekkelig kompetanse til å bistå deg i arbeidet med prosjektering og etablering av avløpsanlegg. Noen foretak tar på seg hele jobben, men det kan godt hende du må ha et foretak til å prosjektere og et annet til å bygge anlegget.
Din oppgave i forbindelse med søknadene for renseanlegget er derfor å skaffe et fagkyndig foretak med god kompetanse om avløpsrensing. Eksempelvis kan dette være en konsulent, rørlegger eller entreprenør.
Foretaket vil gjøre nødvendige undersøkelser, finne ut hvilken løsning som passer på din eiendom og til din bygningsmasse og utarbeide søknadsdokumentasjon. Foretaket kan selv svare på om de er godkjent for denne type arbeid.
Kommunen kan gi deg informasjon om regelverket, om gebyr, slamtømmeordning med mer. Ofte vil slik informasjon finnes på kommunens hjemmeside.
Du må gi de opplysningene som foretaket trenger. Eksempelvis vil de trenge opplysning om:
- antall soverom i bygning
- bygningens bruksareal (BRA). Dersom BRA ikke er kjent må det gjøres beregninger
- faktisk antall sengeplasser i bygningen
- det finnes byggeplaner for utvidelse av BRA og/eller økt antall soverom
- det finnes flere boenheter, som hybel, sokkelleilighet eller utleiedel i bygningen
- det finnes anneks eller lignende frittstående bygning med soverom og/eller bruksrom til kort- eller langvarig opphold
- bygning skal tilknyttes fellesanlegg
- opplysninger om drikkevannskilder (din egen og naboenes)
- tinglyst avtale med nabo(er) dersom anlegget skal plasseres på annen manns grunn
- dine ønsker og behov, særlig basert på krav til drift og vedlikehold. Du må sørge for å inngå serviceavtale med fagkyndig foretak. For minirenseanlegg må denne avtalen sendes inn sammen med søknad om utslippstillatelse
Du kan også bidra med å varsle naboene selv. Det er krav til hvem som skal varsles og hvilken informasjon som skal gis, som du kan få fra foretaket som hjelper deg. Liste over hvem som skal varsles bør du også få fra foretaket som hjelper deg. Fordi det er snakk om forurensning, som vi ikke nødvendigvis kan se eller lukte, kan nabolista bli lenger enn ved en tradisjonell byggesak. Naboen må minimum få en frist på fire uker til å uttale seg. I tradisjonelle byggesaker gjelder ikke fireukersfristen dersom du får skriftlig samtykke. Det finnes ingen tilsvarende bestemmelse i forurensningsforskriften. Derfor må vi forholde oss til fire ukers varslingsfrist.
Hvis ledningsanlegget kommer til å berøre naboeiendommer, må du få tillatelse fra eieren før arbeidet settes i gang. Rettighet til å ha ledninger liggende og til å utføre vedlikehold på ledninger på naboens grunn skal tinglyses hos Kartverket. Du kan selv utarbeide avtale med nabo(er) for å få tinglyst avtale på plass. Det finnes mal for opparbeidelse av ledning over annen manns grunn her.
Hvis foretaket som hjelper deg finner ut at flere ulike typer renseløsning er mulig for din eiendom, må du velge mellom de ulike alternativene. Før du gjør dette bør du lese artikkelen «Gode råd ved valg av renseanlegg». Til slutt er det kommunen som forurensningsmyndighet, som bestemmer om utslippstillatelse kan gis, hva og hvordan du får lov å slippe ut avløpsvann fra boligen. Dette beskrives i utslippstillatelsen.
Det kan være lurt å ta kontakt med de nærmeste naboene dine. Kanskje har de også problemer med anlegget sitt eller har mottatt det samme brevet som deg. Ved å etablere et fellesanlegg kan dere få ned kostnadene på etablering, drift og vedlikehold. Her kan det være penger å spare!
Skal du etablere et anlegg sammen med andre må dere utarbeide og inngå skriftlig avtale som regulerer bruk, drift og vedlikehold for fellesanlegget.
Du står fritt til å inngå avtale med et selvvalgt fagkyndig foretak. Avtalen du gjør, er en privatrettslig avtale mellom deg og foretaket som gjennomfører servicen.
Ditt forhold til denne servicepersonen reguleres i en serviceavtale. Det er viktig at du undersøker om foretaket har kompetanse til å ta på seg en slik jobb. Spør hva slags bakgrunn de har for å ta på seg oppgaven og be om å få se dokumentasjon på kompetansen. Slik dokumentasjon skal også legges ved i utslippssøknaden.
Det finnes en personsertifisering for servicepersonell, hvor anleggseier kan å finne frem til personer som har tilstrekkelig kompetanse. Denne ordningen gjelder foreløpig bare for minirenseanlegg. For andre renseløsninger bør du ta kontakt med et foretak som har spesialisert seg på drift av den typen avløpsanlegg du har kjøpt; en rørlegger, en entreprenør, det foretaket du kjøper anlegget av, eller andre foretak som har tilegnet seg slik kompetanse. Du kan også spørre de fagpersonene som har planlagt og bygget anlegget ditt om de kjenner noen som er flinke.
- Hvem som er eier og hvem som er serviceleverandør
- Hvor mange ordinære servicebesøk som skal gjennomføres hvert år for den aktuelle anleggstype og modell
- At begge avtaleparter setter seg godt inn i utslippstillatelsen med tilhørende vilkår
- Begge avtaleparters forhold til hhv brukerveiledning og drift- og vedlikeholdsmanual
- Bedriften skal til enhver tid benytte servicepersoner med tilstrekkelig kompetanse og skal ha et oppdatert bedriftssystem for serviceordningen, som brukes til å sikre en tilfredsstillende serviceordning.
- Gi huseier nødvendig opplæring i bruk av anlegget, som et supplement til opplæringen som gis ved installasjon og info i bruksanvisningen som følger anlegget.
- Gjennomføre nødvendig drift og vedlikehold ved hvert servicebesøk. Med nødvendig drift menes fullstendig og punktvis oppfølging av anlegget i samsvar med produsentens drift- og vedlikeholdsmanual. Her bør minimum fremgå:
- Vedlikeholdsprogram som beskriver frekvenser for ulike drifts- og vedlikeholds-operasjoner.
- Driftsrutiner for drift ved lengre opphold i belastningen til anlegget
- Alarmer, feilsøking og utbedring av feil
- Beskrivelse av kritiske komponenter og anbefalt utskiftingsintervall
- Detaljerte prosedyrer for drifts- og vedlikeholds-operasjoner
- Kontrollere status for siste slamtømming og vurdere behov for tømming
- Prøvetakingsprosedyre
- Beskrivelse av relevante forhold knyttet til HMS
- Ta imot og behandle automatisk overførte alarmer.
- Tilby beredskapsordning med oppmøte innen 24 timer (ukedager) og 36 timer (helg/høytid). Dette gjelder ved utløste alarmer, eller ved oppringning fra anleggseier.
- Bestille slamtømming ved behov.
- Utbedre feil dersom komponenter er defekt. Huseier garanteres gjennom serviceavtalene at servicefirmaet har med seg reservedeler for den aktuelle anleggstypen. For reservedeler som normalt ikke skiftes ut, eller som skiftes sjelden, holder det at foretaket har disse på lager.
- Opprette avviksmelding dersom et anlegg forlates uten at det fungerer tilfredsstillende.
- Utrede årsak til overskridelse av utslippskrav eller funksjonssvikt.
- Foreta ekstra service(er) utover kontraktsfestet minimumsantall for å sikre at anlegget funger tilfredsstillende dersom det oppstår særskilte driftsutfordringer, etter nærmere avtale med huseier.
- Rekvirere ytterligere kompetanse for å diagnostisere alvorlige/kompliserte driftsproblemer (f.eks. korrespondanse med produsent/prosessansvarlig hos leverandør) dersom service ikke klarer å få anlegget i samsvar med gitt utslippstillatelse og ytelser som lovet
- Rapportere fortløpende til huseier. Huseier skal ha kopi av alle servicerapporter. Huseier skal gjøres oppmerksom på alle avvik. Dersom serviceforetaket forlater et anlegg uten at det anlegget fungerer optimalt, skal huseier varsles særskilt om dette.
- Rapportere særskilt til huseier og kommunen dersom utslippstillatelsen med tilhørende vilkår ikke innfris gjennom ordinær drift og dersom kartlegging/feilsøking ikke har ført frem.
- Utveksle data og erfaringer om anlegget til kommunen fortløpende, dersom det er forhold som krever handling fra kommunens side, slik som fremkommelighet til kum, manglende betaling av serviceavgift og lignende.
- Rapportere årlig til kommunen. For minirenseanlegg skal rapporten som et minimum være i henhold til mal for rapportering av service i standardisert rapporteringsskjema. Øvrige anleggstyper rapporteres ved hjelp av serviceforetakets egne sjekklister og beskrivelser.
- Følge brukerveiledningen.
- Være nøye med hva som tilføres avløpsanlegget.
- Følge med på alarmer.
- Varsle service når alarmen går eller det oppstår noe unormal (unormal drift, funksjonssvikt).
- At belastning i antall pe samsvarer med utslippstillatelsen.
- At eventuelle vilkår i utslippstillatelsen innfris.
- Dialog med kommunen dersom det oppstår forhold som er på kanten av, eller i strid med utslippstillatelsen.
- Sørge for at anlegget er tilgjengelig for service og slamtømmebil til enhver tid.
- Betale for service, kjemikalier, nødvendige utbytting av slitedeler og ekstraordinær service
- Betale for slamtømming og tilsyn
