En stor del av overflatevannkildene benyttet til drikkevann, særlig de som befinner seg syd for 62. breddegrad, har observert en betydelig økning av vannets innhold av naturlig organisk materiale (NOM) i de siste tiår.
NOM-økningen er tilskrevet drivere som redusert tilførsel av sur nedbør, klimaendringer og økt primærproduksjon/biomasse i utmark/nedbørfelt. Redusert tilførsel av sur nedbør gir lavere ionestyrke i vannet, mindre utvasking av aluminium fra berggrunn og jordsmonn, og derved økt vann løselighet/konsentrasjon av NOM.
Klimaendringer, herunder økte nedbørmengder, økt nedbørintensitet og økt temperatur, kan gi et endret avrenningsmønster over året med større avrenning høst og vinter. Dette kan gi økt utvasking av NOM fra organisk avfall (løv og plante-rester) og fra de øvre, humusrike jordlag.
Lengre perioder uten isdekke kan også påvirke lagdeling og sirkulasjonsperioder, og gjøre vannkildene mer eksponert for vindpåvirking (vipping av sprangsjikt) slik at overflatevann bringes ned på større dyp der drikkevannsinntakene er plassert.
Disse utfordringer er i mer detalj beskrevet i Norsk Vann rapport 230 fra NOMiNOR prosjektet.
NOMiNOR var et felles prosjekt mellom ti vannverk i Norge, Skottland, Sverige og Finland, og ledende fagmiljøer i de samme landene. Prosjektet utviklet verktøy for prediksjon av fremtidig fargetallsutvikling i vannkilder. Videre er ulike metoder benyttet for å karakterisere NOM i de ulike vannkildene, og optimalisere vannbehandlingen i vannverkene utfra karakteriseringen av NOM og måling av NOM fraksjoner gjennom de ulike vannbehandlingsprosessene.
Økt NOM gir økt belastning for koaguleringstrinnet. Dette har medført behov for større kapasitet og økte investeringer hos mange vannverk.