Kompetansekrav i forurensningslovgivningen 

I tillegg til kompetansekravene i plan- og bygningslovgivningen stilles det kompetansekrav i forurensningsforskriften kapittel 12. Krav til kompetanse går igjen i flere paragrafer i forurensningsforskriften og er sånn sett godt forankret.

Imidlertid benyttes det begreper som ikke er klart definerte og som det finnes relativt lite veiledning om i forarbeid og fra overordnet myndighet. Se miljodirektoratet.no for mer detaljer. Der det ikke vises til tilstrekkelig veiledning på miljodirektoratet.no er de tips og råd som fremgår i artikkelen utarbeidet av Norsk Vann.  

Det er dessverre etablert praksis at kompetansekravene ikke håndheves. Norsk Vann mener kompetanse om avløpsanlegg er vesentlig og oppfordrer alle foretak og kommuner om å skjerpe sin praksis. Denne artikkelen er ment å være en hjelp til videre arbeid. Alle henvisninger til § i fortsettelsen er til forurensningsforskriften, med mindre annet er særskilt nevnt.  

Hva sier kompetansekravene i forurensningsforskriften? 

I kapittel 12 i forurensningsforskriften er følgende paragrafer relevante for kompetanse: 

• Ledningsnettet: 
  § 12-7: avløpsnettet skal dimensjoneres og bygges med utgangspunkt i beste tilgjengelige fagkunnskap 
• Renseenheten: 
  § 12-10: dokumentasjon av rensegrad skal utføres av nøytrale fagkyndige 
• Drift og vedlikehold: 
  § 12-13 annet ledd jf. vedlegg 2 punkt 2.3 til kapittel: minirenseanlegg skal driftes iht. skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet. 
• Generelle krav: 
  § 12-13 første ledd: renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Dette kravet gjelder alle typer renseanlegg, ikke bare minirenseanlegg. I § 12-11 er det særskilte bestemmelser om lokalisering av utslippsstedet og §12-12 om lukt. Disse tre paragrafene inneholder ikke særskilte kompetansekrav, men for å klare å innfri funksjonskravene er det underforstått at det kreves en kompetanse hos den som skal undersøke, vurdere, velge, dokumentere og etablere. 

Hva betyr «beste tilgjengelige fagkunnskap», «nøytral fagkyndig» og «fagkyndig virksomhet»?  

«Beste tilgjengelige fagkunnskap», «nøytral fagkyndig» og «fagkyndig virksomhet» er alle tre begreper som ikke er klart definert. Usikkerhet rundt hva begrepene innebærer, medfører at foretak som skal jobbe med etablering og drift, og kommuner som skal vurdere søknader, delvis må tolke betydningen av begrepene. Når tolkningen til dels er overlatt til foretak/kommune betyr dette naturligvis at det kan bli forskjeller i tolkningene.  

• nøytral fagkyndig (§ 12-10): Om «fagkyndig» står det på miljodirektoratet.no: Med fagkyndig menes en person som kan vise til relevant utdannelse, anerkjente kurs eller sertifisering». I tillegg står det «For infiltrasjonsanlegg, er en nøytral fagkyndig en som har fagutdanning innen geohydrologi. Andre anlegg skal dimensjoneres og utformes av fagkyndig, det vil si en person som har relevant utdanning og erfaring». Sistnevnte står som forklaring til kapittel 13, men det er ingen grunn til å tro at det legges opp til en annen tolkning av begrepet for kapittel 13 enn kapittel 12.  

• beste tilgjengelig fagkunnskap (§ 12-7) og fagkyndig virksomhet (§ 12-13 annet ledd jf. vedlegg 2 punkt 2.3 til kapittel) Det er ikke gitt særskilt veiledning om disse to begrepene på miljodirektoratet.no. Norsk vann anser det som naturlig å definere dette på tilsvarende måte som for «fagkyndig», nemlig at det vises til «relevant utdannelse, anerkjente kurs eller sertifisering».  
   

Kompetanse må dokumenteres i søknad om utslippstillatelse 

Selv om kravene i forurensningsforskriften innebærer rom for tolkning er det på det rene at det er kompetansekrav til både avløpsnett (§ 12-7), rensegrad (§ 12-10), drift og vedlikehold (§12-13). For å redusere forurensning i størst mulig grad er det viktig at foretak og kommuner tar kompetansekravene i bruk. 

Den som søker om utslippstillatelse må sende fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling (§ 12-4), herunder: 

• «Om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 12-7 til § 12-13, eller om det søkes om å fravike disse kravene» (bokstav b). Det er nettopp i §12-7 til 12-13 at kravene til kompetanse befinner seg: krav til «beste tilgjengelige fagkunnskap», «nøytrale fagkyndige» og «fagkyndig virksomhet». Det er det naturlig at dokumentasjon av kompetanse inngår som nødvendige opplysninger i søknaden, for å dokumentere at utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 12-7 til § 12-13 (§ 12-4 bokstav b).  

• Dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives (§ 12-4 bokstav c). Det er vanskelig å se for seg at det er mulig å etablere og drifte et avløpsanlegg uten kompetanse, da kompetanse om den aktuelle renseløsningen er avgjørende for riktig etablering og tilfredsstillendedrift. For å kunne innfri dette forskriftskravet om hvordan utslipp skal etableres og drives, vil det derfor være naturlig med dokumentasjon av kompetansen til den som skal gjøre jobben.  

Som beskrevet ovenfor kan kompetansen dokumenteres ved å vise til relevant utdannelse, anerkjente kurs eller sertifisering for alle de tre kompetansekravene: «beste tilgjengelige fagkunnskap», «nøytrale fagkyndige» og «fagkyndig virksomhet». Følgelig bør det sendes inn vitnemål, attester, sertifikater e.l som bekrefter bekreftelser kompetansen. 

Formelt sett er den ansvarlige for forurensningen ansvarlig for søknaden (normalt anleggseier). I praksis er det den fagkyndige som bistår anleggseieren, som utformer søknaden og sørger for at all nødvendig dokumentasjon er ivaretatt.  
 
Dokumentasjonen må vurderes av forurensningsmyndigheten og etterspørres dersom det ikke er innsendt, eller dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig.  

Hva er relevant utdannelse, anerkjente kurs eller sertifisering? 

Hva er så relevant utdannelse, anerkjente kurs eller sertifisering etter forurensningsforskriften?  

Det er et begrenset antall kurs tilgjengelig i Norge i dag, men det finnes utdanningsløp og/eller anerkjente kurs eller sertifiseringsordning for alle målgrupper. Norsk Vann foreslår følgende som minimumskompetanse for de ulike målgruppene:

• Saksbehandlere og foretak som bistår anleggseier med prosjektering og søknad bør ha kompetansegivende kurs med bestått eksamen og studiepoeng fra en eller begge: 
  • Kurs i planlegging og prosjektering av mindre avløpsløsninger i regi av NMBU, NIBIO og Norsk Vann. Vær obs på at kurset ble vesentlig utvidet og forbedret i 2022 
  • Relevante fag ved fagskoler, høgskoler og universitet (avløpsteknikk, hydrogeologi og lignende). 

• Utførende foretak dokumentere en eller flere av følgende: 
  • Fagbrev som anleggsrørlegger for utførende 
  • ADK-1 for utførende 
  • Kurs i bygging og prosjektering ved Norsk Rørsenteret 

• Foretak som utfører drift- og vedlikehold bør minimum dokumentere: 
  • Personlig kompetanse for servicepersonell ved en av følgende: 
    • Personsertifikat for personen(e) som skal være knyttet til serviceavtalen er tilstrekkelig dokumentasjon. Foreløpig kun aktuelt for minirenseanlegg. 
    • Tre ukers kurs for driftsoperatører (avløp) i regi av Norsk Vann sammen med produktspesifikk opplæring 
    • Inngående kunnskap om den aktuelle renseløsningen, de ulike anleggskomponenter, ulike drift- og servicepunkter. Dersom det ikke kan dokumenteres formell kompetanse i manko på utdannelse, anerkjente kurs eller sertifisering, beskrives det hvordan kunnskapen er tilegnet. 
  • Hensiktsmessig styringssystem for serviceforetaket ved en av følgende: 
    • Dersom service tilbys gjennom innehaver av TG: 
      Det er ikke behov for å sende inn ytterligere dokumentasjon om servicebedriftens styringssystem. Foreløpig kun aktuelt for minirenseanlegg. 
    • Dersom service tilbys av foretak uten TG: 
      Serviceforetakets styringssystem, tilsvarende som for produkter med TG. 
    • Kravene til personlig kompetanse og styringssystem for serviceforetaker for den som skal drive service av en type renseanlegg bør være like uavhengig av om det foreligger TG eller ei. Les mer om dette i Norsk Vann rapport 257/2020. Etablering og drift av mindre avløpsanlegg, pkt 7.7.2. Les også mer om drift og vedlikehold lenger ned i artikkelen. 

For alle kulepunkter ovenfor gjelder at dersom det legges frem annen form for dokumentasjon på kompetanse eller styringssystemer, må kommunen vurdere om det er tilstrekkelig. 

Økt fokus på drift og vedlikehold – Muligheter i forurensningslovgivningen

Like viktig som at anleggene blir prosjektert og etablert godt nok, er det at anleggene får tilfredsstillende drift og vedlikehold (service), slik at anleggene fungerer som forutsatt i søknaden og slik at utslippene holder seg innenfor de rammer som er gitt i utslippstillatelsen.  

Forurensningsforskriften har særskilte krav om at minirenseanlegg skal driftes iht. skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet (§12-13 jf kapittel 11 pkt 2.3). For andre renseløsninger enn minirenseanlegg er det ikke tilsvarende krav om drifts- og vedlikeholdsavtale eller krav om fagkyndig virksomhet.  

Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 12-7 til § 12-13 (§ 12-5 annet ledd). Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre (§ 12-5). 

For å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper kan forurensningsmyndigheten (kommunen) også sette nærmere vilkår jf. forurensningsloven § 16. Et slikt vilkår kan handle om kompetanse og krav til avtale om drift og vedlikehold. I vurderingen om det skal settes vilkår til utslippstillatelsen må det legges vekt på forurensningsmessige hensyn. Vilkårene må ikke være uforholdsmessig tyngende. Forvaltningsrettslige prinsipper om krav til saklighet, likhet i behandlingen mv. vil gjelder også. 

Kommunen er gjennom regelverket utrustet med solide virkemidler for å sette tilstrekkelige krav og vilkår for å begrense forurensningen. 

Drift og vedlikehold av andre renseløsninger enn minirenseanlegg 

Som tidligere nevnt må det dokumenteres hvordan anlegget skal driftes og vedlikeholdes ifbm. søknaden (§ 12-13) og dette kravet gjelder alle renseløsninger.  

Serviceavtale, dokumentasjon om personkompetansen til servicepersonell og servicefirmaets kvalitetssystem er ikke uttalte krav i forurensningsforskriften for andre renseløsninger enn minirenseanlegg. Likevel er dokumentasjon av disse tre forholdene en god måte for anleggseier å synliggjøre og dokumentere at anlegget vil bli tilfredsstillende driftet og vedlikeholdt i samsvar med § 12-13.  

Kommunen kan stille andre krav enn standardkravene i utslippstillatelsen (§ 12-5) og kan også stille vilkår i utslippstillatelsen (forurensningsloven § 16). Slik har kommunen virkemidler til å stille krav om drift, vedlikehold, kompetanse og kvalitetssystem for drift av andre renseløsninger enn minirenseanlegg.  

Drift og vedlikehold av minirenseanlegg 

Når det gjelder minirenseanlegg er det, som omtalt ovenfor, krav til skriftlig avtale om drift og vedlikehold (service) med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet (§12-13 jf kapittel 11 pkt 2.3).  

Det er lite konkret veiledning fra lovgivers side. For minirenseanlegg er det etablert frivillige dokumentasjonsordninger for personlig kompetanse og serviceforetakenes styringssystem. 

Personsertifisering for dokumentasjon av kompetanse 

SINTEF tilbyr personsertifisering for drift og vedlikehold av minirenseanlegg. Et personsertifikat er en dokumentasjon på at innehaver av sertifikatet har tilegnet seg personlig kompetanse om både generell avløpskompetanse, og kompetanse om selve produktet/produktene. Gjennom sertifiseringsordningen overvåkes det at kompetansen til innehaver av sertifikatet vedlikeholdes over tid. Krav for å bli sertifisert omfatter: 

• bestått eksamen på kurset «Service på minirenseanlegg» som tilbys av kurssamarbeidet mellom Norsk vann, NIBIO og NMBU.  
• gjennomført produktspesifikk opplæring på produktene som sertifikatet omfatter.   

Les mer om personsertifiseringsordningen fra SINTEF. 

Servicebedriftens styringssystemer 

SINTEF Teknisk Godkjenning* stiller krav til at den norske distributøren av minirenseanlegget, eller serviceaktører som tilbyr service på vegne av distributøren, skal ha hensiktsmessige styringssystemer for å tilby service i det norske markedet. SINTEF Teknisk Godkjenning er derfor en tilstrekkelig måte for å dokumentere at serviceforetaket har et hensiktsmessig styringssystem. 

SINTEF TG stiller også krav til at produsent/distributør skal benytte personell med dokumentert kompetanse og tilby et kursopplegg for opplæring på det aktuelle produktet, dvs. såkalt produktspesifikk opplæring som er nødvendig grunnlag for å søke personsertifisering. 

Les mer om SINTEF tekniske godkjenning og retningslinjer for TG minirenseanlegg.