Hjem  /  Tema  /  Avløp  /  Avløpsrensing – større anlegg  /  Kvartærrensing

Kvartærrensing

Kvartærrensing som rensegrad

Kvartærrensing er et nytt rensetrinn for å fjerne mikroforurensninger. Kravet er i dag ikke i forurensningsforskriften eller en del av norsk regelverk, men er introdusert i revidert avløpsdirektiv. Det må derfor forventes at kravet blir en del av norsk regelverk ved implementering av revidert avløpsdirektiv.  

Kravet til kvartærrensing i revidert avløpsdirektiv er 80 % reduksjon av en kombinasjon av flere indikatorstoffer deriblant legemiddelrester og enkelte industrielle stoffer. Tolv organiske mikroforurensninger utgjør indikatorstoffer for kategori 1 og 2. Stoffer i kategori 1 fjernes svært lett med kvartærrensing, mens stoffer i kategori 2 fjernes lett med kvartærrensing, men ikke like effektivt som kategori 1.

Kategori 1 stoffer
  • Amisulprid – Antipsykotisk legemiddel. Persistente egenskaper og lav naturlig nedbrytning i avløpsrenseanlegg.
  • Karbamazepin – Antiepileptikum. Svært persistent og ofte brukt som referansestoff for manglende renseeffekt.
  • Citalopram – Antidepressiv. Utbredt bruk og begrenset fjerning i konvensjonell rensing.
  • Klaritromycin – Antibiotikum. Relevans for utvikling av antibiotikaresistens i miljøet.
  • Diklofenak – Smertestillende (NSAID). Prioritert stoff i EU-regelverk, kjent for lav renseeffekt og dokumentert miljøpåvirkning internasjonalt.
  • Hydroklortiazid – Vanndrivende legemiddel. Høyt forbruk og moderat persistens.
  • Metoprolol – Betablokker. Høyt forbruk og lav renseeffekt i tradisjonelle prosesser.
  • Venlafaksin – Antidepressiv. Stabil forbindelse med dokumentert forekomst i avløpsvann.
Kategori 2 stoffer
  • Benzotriazol – Korrosjonsinhibitor. Brukes i industrielle og urbane sammenhenger, persistent i miljøet.
  • Kandesartan – Legemiddel mot høyt blodtrykk. Påvist i avløpsvann, moderat fjernbarhet.
  • Irbesartan – Legemiddel mot høyt blodtrykk. Liknende egenskaper som kandesartan.
  • Blanding av 4- og 6-metylbenzotriazol – Industrielle additiver. Brukes som indikator for urbane utslipp og tekniske kilder.

Merk at stoffene over er indikatorstoffer og ikke de stoffene som er ansett som viktigst å fjerne fra avløpsvannet. Et fungerende kvatrærrensetrinn vil fjerne vesentlig flere stoffer, og en målt reduksjon av en kombinasjon av indikatorstoffene skal vise om selve rensetrinnet fungerer slik det skal.

Utvidet produsentansvar

I revidert avløpsdirektiv er det skrevet inn at minst 80% av kostnadene forbundet med både investering og drift av det 4. rensetrinnet skal finansieres via utvidet produsentansvar. Hvordan denne ordningen blir er foreløpig uklart da den ikke er på plass enda. 

Miljødirektoratet har advart mot å bygge et kvartærrensetrinn før anlegget har fått kravet, da man ikke vet om produsentansvarsordningen da vil ha tilbakevirkende kraft. Norsk Vann vil imidlertid anbefale alle anlegg fra 150 000 pe som (sannsynligvis) vil bli omfattet av kravet når det kommer, til å starte planleggingen allerede nå. Det er for eksempel viktig å ha en god karakteristikk av avløpsvannet, samt å se helheten i renseprosessene når man planlegger for et nytt renseanlegg. Det er viktig at man da inkluderer dette rensetrinnet i planene, selv om man bør vente med den faktiske byggingen.   

Kvartærrensing – teknologi

For å oppfylle kravet til kvartærensing kreves det et eget rensetrinn. Dette er normalt et trinn med ozon, aktivt kull eller en kombinasjon.

Det er Sveits som har kommet lengst på kvartærrensing. Swiss Water Association (VSA) utga i 2025 en rapport om erfaringer med reduksjon av mikroforurennsinger i sveitsiske avløpsrenseanlegg.

IVL Svenska Miljöinstitutet har også gitt ut en del publikasjoner om avløpsrensning og mikroforurensninger.

I Danmark har Nordisk Vandteknologi sammen med fem avløpsselskaper utarbeidet en rapport om kvartærrensing for å styrke det danske beslutningsgrunnølaget.

Svenskt Vatten har nylig utgitt en rapport om samspill mellom konvensjonell avløpsrensing og kvartærrensing.

(Linker til rapportene finnes nederst under eksterne fagressurser.)

Forberedelser til kvartærrensing

Norsk Vann har opprettet en bestillergruppe for reduksjon av mikroforurensninger som er et samarbeid mellom 13 norske avløpsrenseanlegg, IVL, NIVA og Norsk Vann. Det er i perioden 2024-2025 gjennomført til sammen 6 prøvetakingsrunder, med ca. 150 analyser av utvalgte legemidler og per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) i innløps- og utløpsvann. Anleggene representerer ulike størrelser, renseprosesser og resipienttyper, der 11 av anleggene slipper ut til kystvann, resten til innlandsvann.

Rapporten gir et første samlet kunnskapsgrunnlag for forekomst av legemidler og PFAS i norske renseanlegg. Resultatene viser behov for mer systematisk og harmonisert overvåking, inkludert bedre dokumentasjon av vannføring og driftsforhold ved prøvetaking, for å kunne gjennomføre robuste risikovurderinger og vurdere behovet for kvartær rensing.

Det er utarbeidet en rapport med resultatene, Rapport 304 Legemidler og PFAS i norsk avløpsvann – Kunnskapsgrunnlag for vurdering av mikroforurensninger og kommende krav til kvartær rensing.

Rapporten ble presentert av Christian Baresel fra IVL på Norsk Vanns fagtreff i mars 2026, og et opptak av presentasjonen kan sees her:

Nyttig informasjon

Relevante Norsk Vann-rapporter:

Andre Norsk Vann ressurser:

Eksterne fagressurser:

Meny