Når man snakker om sekundærrensing, kan det være både en spesifikk rensegrad definert med rensekrav i forurensningsforskriften eller et rensetrinn i et renseanlegg.
Sekundærrensing som rensegrad
Sekundærrensing er en prosess som reduserer mengden organisk stoff i avløpsvannet til det nivået som er spesifisert i forurensningsforskriften §14-2 Definisjon av rensegrad:
Sekundærrensing: En renseprosess der både
- BOF5 -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O2 /l ved utslipp og
- KOFCR -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 75% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O2 /l ved utslipp.
Sekundærrensing er minimumskravet for anlegg i tettbebyggelser omfattet av EU-sitt avløpsdirektiv. Direktivet og forurensningsforskriften åpner i dag for at anlegg i mindre følsomt område, har muligheten til å søke statsforvalteren om primærrensing, under visse forutsetninger. (Denne muligheten videreføres ikke i revidert avløpsdirektiv.)
Sekundærrensing – teknologi
Sekundærrensing er ingen spesifikk renseteknologi, men det kan benyttes den teknologien som oppnår rensekravene.
Sekundærrensing er normalt basert på biologisk eller biologisk/kjemisk rensing, men kravene til sekundærrensing kan i enkelte tilfeller også oppnås med kjemisk rensing alene når forholdene ligger til rette for det. God kunnskap om avløpsvannets sammensetning er avgjørende for valg av renseprosess.
Nyttig informasjon
Relevante Norsk Vann-rapporter:
Andre Norsk Vann ressurser:
- Sekundærrensekravet – overholdelse og vurdering av prøveresultater
- Læreboken Vann- og avløpsteknikk
- Nettverk