Vannkilder
Vannkildene i Norge er mange, og vi er heldige som har lett tilgjengelig vann i store mengder. Grovt sett skiller vi mellom to typer vannkilder: overflatevannkilder og grunnvannskilder.
Overflatevannkilder i Norge er innsjøer og elver, og over 90 % av drikkevannet kommer fra kilder som dette. Grunnvann fra løsavsetninger, fjell og oppkommer er av vesentlig betydning for vannforsyningen, og disse gir drikkevann til rundt cirka 10 % av befolkningen. Sjøvann og oppsamlet regnvann benyttes også som vannkilder.
Selv om Norge byr på mye friskt og rent vann, må vannkildene beskyttes og forvaltes på en god måte. Ofte ligger vannkildene som forsyner store byer og tettsteder i nærheten av disse av historiske grunner og fordi vannkvaliteten i nærliggende vannkilder har vært god. Arealbruken rundt kilden må være restriktiv for å kunne opprettholde god vannkvalitet og tilstrekkelig sikkerhet mot uønskede hendelser som kan true vannforsyningen. Enkelte miljøgifter være svært vanskelig å fjerne med vannbehandling. Kostnadene ved å ta i bruk nye kilder lengre unna vil være store.
Også andre prosesser påvirker vannkildene. Økt mengde humus (organiske materiale) vaskes ut i vannkildene som følge av mindre sur nedbør og klimaendringene. Dette gir økt farge på vannet og setter større krav til vannbehandlingen.
Eutrofiering er for flere vassdrag fortsatt en stor utfordring.
Et viktig mål i vannforskriften og drikkevannsforskriften er at drikkevannskilder skal beskyttes mot forurensning slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres. Kostnadene ved utvidelse og bygging av nye anlegg er allerede store. Ytterligere kostnadsøkning som følge av forringelse av kildene er ikke ønskelig, og vil øke gebyrene utover det som beskrevet i rapport A259.
Hvilken beskyttelse som er mulig å få til i praksis vil derimot variere, og gjennomføring av tiltak krever betydelig samhandling mellom vannverkseier og en rekke andre aktører. God fagkunnskap er nødvendig for å vurdere behovet og argumentere for nytten av ulike beskyttelsestiltak. Endringer i klima og samfunn som påvirker avrenning av forurensning til vannkilder kompliserer dette ytterligere. Norsk Vann rapport 254 Forvaltning av nedbørfelt for overflatevannkilder gir en systematisk oversikt over faktorene som har betydning for forvaltning av nedbørsfelt til drikkevannskilder. Rapporten gir et godt grunnlag for den enkelte kommune i arbeidet med å oppnå tilstrekkelig beskyttelse av egne drikkevannskilder for dagens og fremtidige generasjoner.
Norsk Vann mener
Vann er vårt viktigste næringsmiddel. Vi må som samfunn ha en restriktiv holdning til arealbruk og aktiviteter ved drikkevannskilder for å kunne levere et godt og trygt drikkevann både nå og for kommende generasjoner. Norsk Vann mener det er viktig at det satses på flere fronter:
- Lokalpolitikere må sørge for best mulig beskyttelse av drikkevannskilder i sin håndtering av arealplaner, reguleringsplaner og utbyggingssaker, og i behandlingen av hovedplaner og beredskapsplaner.
- Statlige helse og miljømyndigheter må sørge for tilstrekkelige ressurser i sitt tilsynsapparat til å sikre at drikkevannshensyn ivaretas på en tilfredsstillende måte i planprosesser og vedtatte planer og tillatelser etter plan og bygningsloven. Her har Mattilsynet et spesielt ansvar.
Les mer om dette i denne pdf-en.
