Vannkilder

Vannkildene i Norge er mange, og vi er heldige som stort sett har lett tilgjengelig vann i store mengder. Grovt sett skiller vi mellom to typer vannkilder: overflatevannkilder og grunnvannskilder.

Overflatevannkilder i Norge er innsjøer og elver, og ca 90 % av drikkevannet kommer fra slike kilder. Grunnvann fra løsavsetninger, fjell og oppkommer er av vesentlig betydning for vannforsyningen, og disse gir drikkevann til rundt 10 % av befolkningen. Sjøvann og oppsamlet regnvann benyttes også i mindre grad som vannkilder.

Beskyttelse av vannkilder

Selv om Norge byr på mye friskt og rent vann, må vannkildene beskyttes og forvaltes på en god måte.

Ofte ligger vannkildene som forsyner store byer og tettsteder i nærheten av disse av historiske grunner og fordi vannkvaliteten i nærliggende vannkilder har vært god.  Arealbruken rundt kilden må være restriktiv for å kunne opprettholde god vannkvalitet og tilstrekkelig sikkerhet mot uønskede hendelser som kan true vannforsyningen.

Det har de senere årene kommet kunnskap om at vi tåler langt lavere inntak av PFAS  og andre miljøgifter enn vi tidligere har trodd. En del av disse miljøgiftene kan være svært vanskelig å fjerne med vannbehandling. Dette forsterker viktigheten av å beskytte drikkevannskildene mot forurensende aktiviteter.

Også andre prosesser påvirker vannkildene. Økt mengde humus (organiske materiale) vaskes ut i vannkildene som følge av mindre sur nedbør og klimaendringene. Dette gir økt farge på vannet og setter større krav til vannbehandlingen.

Eutrofiering er for flere vassdrag fortsatt en stor utfordring.

Et viktig mål i vannforskriften og drikkevannsforskriften er at drikkevannskilder skal beskyttes mot forurensning slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres. Kostnadene ved utvidelse og bygging av nye anlegg, inkludert reservevannsløsninger, er allerede store. Ytterligere kostnadsøkning som følge av forringelse av kildene er ikke ønskelig, og vil øke gebyrene utover det som beskrevet i Norsk Vann-rapport 294/2025 Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2025-2050.

Hvilken beskyttelse som er mulig å få til i praksis vil derimot variere, og gjennomføring av tiltak krever betydelig samhandling mellom vannverkseier og en rekke andre aktører. God fagkunnskap er nødvendig for å vurdere behovet og argumentere for nytten av ulike beskyttelsestiltak. Endringer i klima og samfunn som påvirker avrenning av forurensning til vannkilder kompliserer dette ytterligere. Norsk Vann-rapport 254 Forvaltning av nedbørfelt for overflatevannkilder gir en systematisk oversikt over faktorene som har betydning for forvaltning av nedbørsfelt til drikkevannskilder.

Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 (regjeringen.no). Her gis det tydelige føringer på at vannforekomster som benyttes til vannforsyning, må beskyttes mot forurensing med hensynssoner med tilhørende planbestemmelser. I dette ligger det at både nedbørsfelt og drikkevannskilder, som overflatevann og grunnvannsbrønner, skal beskyttes.

Mattilsynet gir på sine nettsider veiledning til hvordan lage reguleringsplaner og sikre at de ivaretar hensyn til drikkevann.