Overvann er vann som renner av på overflaten som følge av regn og smeltevann. Klimaendringer med økt nedbør, sammen med flere tette flater, har ført til at vi oftere får mer intens avrenning av overvann. Dette har store konsekvenser, særlig for bygninger og infrastruktur i byer og tettsteder. Uten forbyggende tiltak forventet Overvannsutvalget i sin utredning NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs» at kostnadene ved overvannsskader kan bli i størrelsesorden 45 til 100 milliarder kroner i løpet av de påfølgende 40 årene. 

Regelverk knyttet til overvann 

I utredningenNOU 2015:16 gav utvalget en grundig gjennomgang av lovgivningen for overvann. Utvalget foreslo en rekke ulike virkemidler for å gi kommunene bedre rammebetingelser og tilstrekkelige virkemidler for å forebygge overvannsskader, og samtidig utnytte overvann som en ressurs.

Hvordan unngå økte skader fra overvann? 

Overvannshåndtering er lokal disponering, trygg bortledning og eventuelt behandling av overvann. Formålet er å forebygge skade på helse, miljø og infrastruktur, og samtidig ivareta overvannet som ressurs. Miljødirektoratet har utarbeidet en prosessveileder for overvannshåndtering for kommunen i samråd med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for byggkvalitet, Statens vegvesen, Direktoratet for samfunnssikkerhet, Landbruksdirektoratet, Meteorologisk institutt. Veilederen gir en overordnet oversikt over alle stegene i overvannshåndtering fra planlegging og konsekvensvurdering til gjennomføring og oppfølging. 

NVE bistår kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og veiledning til kommunal arealplanlegging. Det handler i stor grad om å gi plass til overvannet. Trygge flomveger er det aller viktigste tiltaket. Ved å avsette areal og planlegge flomveier vil det ved ny bebyggelse være mulig å lede overvannet trygt ut av området, uten at det forårsaker store skader. Det er imidlertid svært krevende å opparbeide flomveier gjennom allerede etablerte områder.  

Det er også viktig å dempe flomtopper i byer, tettsteder, og hytteområder, ved hjelp av infiltrasjon og fordrøying av overvann. Dette er i tråd med tretrinnsstrategien (treleddstrategien) som etterligner naturens egne prosesser. Filtrering av overvannet vil også bidra til at mindre forurensning går ut i resipient.

Hvordan unngå at overvann blir til fremmedvann i avløpsledninger? 

Fremmedvann er en av de største utfordringene i norsk avløpsforvaltning. Fremmedvann er vann som aldri skulle vært i avløpsnettet. I tillegg til grunnvann, drikkevann fra lekkasjer og noen steder sjøvann, så utgjør overvann en stor andel av det som blir til fremmedvann i avløpsledningene. Konsekvensene av for mye fremmedvann er økt risiko for utslipp av fortynnet avløpsvann (overløp) til vannforekomster (kan for eksempel påvirke lokal badevannskvalitet), økte utslipp fra avløpsrenseanleggene og kjelleroversvømmelser. Avløpsvannet blir tynnere og kaldere og mer krevende å rense på avløpsrenseanlegget. I tillegg vil forurenset overvann dra med seg tungmetaller og organiske miljøgifter som er uønsket i avløpsslammet.  

Frem til 1960-tallet ble det bygget mye fellesledningssystem for sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. Etter dette begynte man å bygge mer separatsystemer slik at overvannet går i egen ledning med utslipp til lokal vannforekomst. En viktig jobb i dag er å separere gamle fellessystemer. Det er blitt vanlig å kombinere separeringsprosjekter med nye løsninger som regnbed og åpne vannveier. Separate ledningssystemer for å håndtere overvann er fortsatt vanlig og nødvendig mange steder, avhengig av lokale forhold.  

I Oslo kommunes veiledning for overvannshåndtering kan du lese om ulike blågrønne, grønne, brune, blå og grå løsninger for infiltrasjon, fordrøyning eller avledning av overvann, med ulik fargekategori og prioritet avhengig av om de er over eller under bakken. 

Relevante Norsk Vann-rapporter:

Relevante kurs: