Bakgrunn
I 2017 ble Norsk Vann og Avløp Norge enige om et felles rapporteringsskjema for årlig, forskriftsfestet rapportering av minirenseanlegg. Bakgrunnen for arbeidet var at kommunen trengte bedre data fra den lovpålagte årlige minimumsrapporteringen. Dette for å kunne avgjøre om anlegget fungerer etter hensikten og i samsvar med utslippstillatelsen. Leverandørene hadde behov for effektivitet og større forutsigbarhet i rapporteringen, slik at de slipper ulike krav til data i de ulike kommunene. Målet var å enes om hvilke data som inngår i årlig rapportering fra leverandør til kommune.
Hvilke regler gjelder for rapportering?
Forurensningsforskriften § 12-13 annet ledd krever at det skal foreligge skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale og viser til forskriftens vedlegg 2 punkt 2.3. Vedlegg 2 punkt 2.3 er en bestemmelse om hva en skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale er og skal inneholde. Det er her det fremgår at årlig rapportering av service og slamtømming, er et av forholdene som skal inngå i serviceavtalen. Serviceavtalen er altså en avtale mellom anleggseier og leverandør, slik at anleggseier skal få bistand til å drifte sitt avløpsanlegg i samsvar med utslippstillatelsen og forurensningsforsrkfiten. Blant annet inneholder serviceavtalen tekst som forplikter leverandøren til å rapportere årlig til kommunen, på vegne av anleggseieren.
I forskriftsteksten er det ikke gitt noen føringer for hva en årsrapport skal inneholde. Det er dermed opp til den enkelte kommune å tolke denne bestemmelsen. Kommunen må gjøre en jobb med vurdering og leverandøren får mange ulike ønsker å forholde seg til. Dermed er det duket for utfordring både for kommunene og for leverandørene. Rapporteringen gir god historikk og kunnskap om viktige driftsdata, som gir et godt grunnlag for kommunens tilsynsarbeid.
Til tross for at regelverket kun regulerer forholdet mellom myndighet og anleggseier, vil rapporteringen av data i praksis foregå direkte fra leverandør til kommune. Dette er en hensiktsmessig arbeidsform både for leverandører og kommunen, men det gir oss ingen myndighet til å stille krav til leverandørene. Der kommunen måtte ønske å sette krav til rapportering eller innhold av rapportering må derfor slike krav stiles til anleggseieren, via utslippstillatelsen.
Arbeidet resulterte i skjema og veiledning
Det er utarbeidet et skjema med en tilhørende veiledning.
Feil utfylling kan føre til at skjemaet ikke kan leses elektronisk, at statistikken blir feil og at det kan oppstå misforståelser. For at leverandøren skal vite hvordan regnearket skal fylles ut og for at kommunen skal vite hvordan den skal lese dataene er det derfor viktig at alle leser tilhørende veiledning.
Ønsker for fremtiden
Avløp Norge og Norsk Vann ble enige om hvilke data det er viktige for kommunene å vite noe om, sett opp mot dagens forskriftskrav og hensikten med kravet. Vi var enige om at det måtte være et mål for fremtiden at leverandørene av datasystemer tilrettelegger for elektronisk utveksling av data på sikt. Dette arbeidet har andre organisasjoner tatt videre i ettertid og vi venter spent på resultatet. SINTEF, leverandører av datasystemer, Avløp Norge og flere kommuner har vært involvert i arbeidet.
Norsk Vann var også tydelige på at det er behov for endringer i forurensningsforskriften når det gjelder rapportering. Hele vårt innspill til Miljødirektoratet kan leses her. Vi vil jobbe for et moderne regelverk, hvor service, drift og vedlikehold, samt rapportering av alle typer mindre avløpsanlegg får en sentral plass.