Når søknaden er mottatt i kommunen tas den til vurdering. Det er viktig at kommunene er ryddige i vedtakene de treffer. Man bør vurdere for og imot og bruke saklig og faglig argumentasjon.
Lista nedenfor er ment som innspill til slik argumentasjon, tilpasset typiske spørsmål som tidligere er stilt forbundet med minirenseanlegg og variert belastning. Det er viktig å tilpasse faglige vurderinger til den enkelte sak. Vi presiserer at det er Miljødirektoratet som er overordnet myndighet og at det er kommunene som er lokal forurensningsmyndighet på dette området. Norsk Vann gir faglige råd, bl.a. basert på gjennomførte prosjekter på området, men har ingen myndighet.
Det bør jobbes for å få på plass renseresultater som viser overholdelse av rensekrav og faktisk renseeffekt for minirenseanlegg (i felt). Det vil være nødvendig å se en forbedring før det på generelt grunnlag er naturlig å anbefale slike anlegg i sårbare områder. Norsk Vann er kritisk til å ta i bruk disse anleggene på hytter på generell basis. Det må alltid foretas en konkret, faglig vurdering i den enkelte sak. Eksempler på sentrale faglige forhold å vurdere er:
- Mange hytter etableres i sårbare områder, langs kysten eller på fjellet. Her er det ofte marginale jordmasser, sårbare naturtyper og resipienter som i liten grad kan tilføres forurensning. Selv små utslipp kan føre til at miljøtilstanden forverres. Det er ofte knyttet brukerinteresser til disse områdene, da de benyttes til friluftsaktiviteter, som tur, bading og fiske. Det er viktig at den som søker har gjort gode undersøkelser og vurderinger, som er dokumentert i søknaden.
- Tetthet mellom hytter er relevant, særlig der det er etablert drikkevannsposter eller private brønner. Avløpsanlegg og drikkevannsbrønner i samme området er generelt en dårlig kombinasjon. Faren for forurensning av drikkevann øker med tettheten av hytter med utslipp av avløpsvann. Dette må undersøkes, vurderes og dokumenteres av den som søker.
- Forhold som er viktige for drift og vedlikehold må beskrives av søker i søknaden. Det kan eksempelvis dreie seg om når et anlegg kan tømmes for slam, at strømtilførsel må være på hele tiden, at anlegg må settes i hvilemodus, at anlegg må tømmes helt for å unngå frost eller lignende. Dette er vesentlige betingelser for at anleggene skal fungere og som derfor bør stilles som vilkår i utslippstillatelsen. (forurensningsloven § 16).
- Det foreligger ikke dokumentasjon fra uttesting av minirenseanlegg som tilsier at renseresultatet er vesentlig dårligere for hytter enn for helårsboliger. Imidlertid vet vi at statistikken for boliganlegg i praktisk bruk er relativt dårlig. Det er ingen grunn til å tro at denne statistikken vil bli bedre for hytter enn for permanente boliger. Statistikken fra Østfold og Drammen, viser at ca 1/3 av eksisterende minirenseanlegg for helårsboliger tilfredsstiller rensekravene. Ved vurdering av utslippssøknader kan og bør faktisk kunnskap legges til grunn. Reel bruk i felt viser noe annet enn resultatet fra kontrollerte uttestinger i lab, og det er mange ulike årsaker til dette. Uansett årsak kan manglende renseeffekt få negative konsekvenser for miljøet. Den som søker om utslippstillatelse må dokumentere hvordan anlegget skal innfri gjeldende krav.