Det er i dag usikkerhet knyttet til endret fokus når det gjeleder prøvetaking for å kartlegge hva kommunalt avløpsvann bidrar med av kjemisk forurensning (miljøgifter). I stedet for at slike vurderinger overlates til hver enkelt kommune og renseanlegg, anbefaler vi nasjonale og regionale inititativ for økt kunnskap og kostnadseffektiv miljøovervåkning.
Listen over prioriterte stoffer i vannforskriften er styrende for hva som definerer god kjemisk tilstand i norske vannforekomster. Grenseverdien (=EQS=miljøkvalitetsstandard) for hvert prioriterte stoff angir grensen mellom god og dårlig kjemisk tilstand. I dag er det 45 ulike stoffer og stoffgrupper på listen over prioriterte stoffer. Dersom minst ett av de prioriterte stoffene overskrider EQS i en vannforekomst, skal vannforekomsten klassifiseres til «Ikke god» kjemisk tilstand.
For å vurdere om utslipp fra avløpsanlegg er til hinder for oppnåelsen av god kjemisk tilstand i resipienten, trenger vi kunnskap om konsentrasjonene av prioriterte stoffer i utslippsvannet. Dersom disse konsentrasjonene overskrider EQS, må det vurderes om fortynning i resipienten vil bidra til at det likevel kan oppnås god kjemisk tilstand i vannforekomsten, utenfor innblandingssonen. Dette kan gjøres ved hjelp av modellering, fortynningsberegninger eller prøvetaking i resipient. Dersom det ikke kan dokumenteres tilstrekkelig fortynning i resipienten vil det være behov for ytterligere utslippsreduserende tiltak på avløpsanleggene.
Listen over prioriterte stoffer i vannforskriften vil utvides i 2028
Listen over prioriterte stoffer kommer fra EU. Som følge av revisjoner i vanndirektivet (og datterdirektivene EQS-direktivet og grunnvannsdirektivet) vil listen over prioriterte stoffer i vannforskriften endres i 2028. Med på listen kommer 25 nye stoffer og stoffgrupper, blant annet flere legemidler, PFAS-25 og Bisfenol A, som er relevante for utslipp av avløpsvann. Det er derfor hensiktsmessig å også inkludere disse nye prioriterte stoffene når det skal vurderes om utslipp av avløpsvann vil hindre fremtidig oppnåelse av god kjemisk tilstand i resipientene. Men det er alt for kostbart og unødvendig å analysere avløpsvann for alle gamle og nye (45 + 25) prioriterte stoffer og stoffgrupper. I vurderingene av hvilke stoffer som er i faresonen for å overskride EQS grunnet utslipp av avløpsvann, kan man se til data om typiske konsentrasjoner i kommunalt avløpsvann og kunnskap om påslipp fra industri til egne lokale renseanlegg.
Nyttige rapporter med data om miljøgifter i avløpsvann:
- Norsk Vann rapport 304/2026 Legemidler og PFAS i norsk avløpsvann
- Norsk Vann rapport 275/2022 Mikroforurensninger og legemidler i avløpsvann
- Norsk Vann rapport B27/2021 Forurensning i overvann fra urbane flater – miljømål og rensetiltak
- Norsk Vann rapport 283 Organiske miljøgifter i norsk avløpsslam – Resultater fra undesøkelsen i 2022/23
- Artikkel i VANN med fokus på overvåkning av legemidler i avløpsvann fra sykehus: https://vannforeningen.no/wp-content/uploads/2023/11/Grung_Web_v2b.pdf
- Resultater fra Miljødirektoratets sceeningprogram, som har fokus på prøvetaking av blant annet avløpsslam, blåskjell og sedimenter Hensikten med programmet er å lete etter stoffer som vurderes regulert: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2024/oktober-2024/screening-av-nye-miljogifter/
- Eksempelsamling for tiltaksorientert overvåkning, Miljødirektoratet 2018
Prøvetaking i resipient
Tiltaksorientert overvåking skal iverksettes i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene og for å vurdere endringer av tilstanden ved miljøforbedrende tiltak. Ved utslipp av prioriterte stoffer skal tiltaksorientert overvåking gjennomføres.
For kommunalt avløpsvann vil konsentrasjonen av mange av de prioriterte stoffene være under EQS, mens noen kan være over. Det vil blant annet avhenge av lokale påslipp. De fleste utslipp av avløpsvann fra store renseanlegg i Norge går til kystvann eller større innsjøer og elver med stor fortynning. Utslippet av prioriterte stoffer fra renseanlegget vil derfor ofte reduseres til nivåer under EQS eller under kvantifikasjonsgrensen for analysemetoden, i avstander utover en begrenset innblandingssone. Siden analyse for organiske miljøgifter er kostbare, bør det diskuteres med forurensningsmyndighetene og fageksperter hvilke prioriterte stoffer som eventuelt bør inngå i prøvetaking av resipienten, samt hvilke prøve-matrikser (vann, sedimenter eller biota), som er mest egnet.
Vannprøver gir kun et øyeblikksbilde av vannkvaliteten, og i Norge har det vært mer vanlig å klassifisere kjemisk tilstand ved hjelp av prøver av sedimenter eller biota.