Alle nyere utslippstillatelser har krav om miljørisikovurdering. En miljørisikovurdering er et verktøy som skal være tilpasset lokale forhold og skal kunne brukes aktivt i planleggingsarbeidet for risikoreduksjons- og forbedringstiltak.
Når risikovurderingen er gjennomført skal anleggseier identifisere tiltak og lage tiltaksplaner som er konkrete. Disse planene skal ha som formål å redusere sannsynligheten for at utslipp inntreffer og inneholder tiltak som reduserer konsekvensen dersom utslipp likevel skjer.
Krav om miljørisikovurdering
Kommunen skal ha en oppdatert skriftlig, klimatilpasset miljørisikovurdering av det totale avløpssystemet som denne tillatelsen omfatter. Dette innebærer en risikovurdering av forhold knyttet til avløpssystemet som kan forårsake utilsiktede forurensningsutslipp/farer for forurensning.
Denne miljørisikovurderingen skal som et minimum legge vekt på:
- Påslipp etter kapittel 15 og 15 A
- Kritiske punkter på ledningsanlegg
- Kritiske punkter på avløpsrenseanlegg
- Utslipp til sårbar resipient
- Utslipp av farlige stoffer
- Områder med mulige brukerkonflikter
- Hvordan det totale avløpssystemet blir påvirket av klimaendringer
- Angi risiko og risikoreduserende tiltak i prioritert rekkefølge
- Vannforskriftens § 4 og mål om god kjemisk og økologisk tilstand i vannforekomstene
På grunnlag av utførte risikoanalyser og fastsatte akseptable risikonivåer for skadelige hendelser som følge av utslipp, må det planlegges og gjennomføres tiltak for å overholde akseptabelt risikonivå. Både konsekvensreduserende og sannsynlighetsreduserende tiltak skal vurderes. Hvert tiltak skal være knyttet til en ansvarlig person/stilling, og tiltaket skal ha en frist for gjennomføring. Dette skal dokumenteres skriftlig i en tiltaksplan som inngår i virksomhetens internkontrollsystem.
Miljørisikovurderingen og tilhørende tiltaksplan skal evalueres minst 1 gang per år og skal oppdateres etter hvert som tiltak er gjennomført og kunnskapsgrunnlaget endrer seg. Evalueringen skal dokumenteres skriftlig. Det skal foreligge en skriftlig rutine for gjennomføring av miljørisikovurderinger, herunder kriterier for oppdatering. Miljørisikovurderingen skal være en viktig del av grunnlaget for den overordnede avløpsplanen og beredskapsplanen (se punkt 2.7 og punkt 7.3).
Målet med risikovurderingen
En god miljørisikovurdering er et viktig hjelpemiddel for å redusere faren for uønskede hendelser som kan føre til skade både på mennesker (driftspersonell og andre) og ytre miljø. Målet med risikovurderingen er å avdekke risiko for hendelser og mulig konsekvens slik at man kan prioritere riktig og sette inn tiltak der det er viktigst.
Ved utarbeidelse av miljørisikovurderingen er det viktig at man tilpasser denne til eget avløpsanlegg og inkluderer de hendelsene som er aktuelle for sitt anlegg. Det er også viktig at man inkluderer og vurderer hvordan fremtidige klimaendringer vil kunne påvirke avløpsanlegget, slik at man i god tid kan utarbeide nødvendige planer og tiltak.
Det kan være fristende å sette bort arbeidet med miljørisikovurderingen til en ekstern part. Det anbefales imidlertid at arbeidene gjøres i tett samarbeid med personell i kommunen som jobber på ledningsnett og avløpsrenseanlegget. Det er disse som har best kunnskap om eget system og vanlige hendelser. Det er også viktig at arbeidet har en god forankring i ledelsen. Hvis ikke kommunen har et eierskap til dokumentet blir det fort lagt i en skuff og ikke fulgt opp på en god måte. Risikovurderinger brukes som beslutningsstøtte og bør oppdateres med jevne mellomrom.
De kan eksempelvis brukes i forbindelse med:
- Strategiske valg som for eksempel investeringer for å møte morgendagens utfordringer, herunder endring i befolkningen, nye rensekrav, etablering av industri, endringer i overvannsmengder og flomfrekvens
- Planprosesser som f.eks. hovedplan for vann og avløp
- Prioriteringer i forbindelse med budsjett og ressursdisponering
- Beslutninger på alle nivåer, herunder vedtak i ledergruppen, styret, formannskapet, kommunestyret, mv.
- Gjennomføring av tiltak, detaljplanlegging og aktivitetsplan
- Prioritering av tiltak i den daglige drift