Asplan Viak har gjennomført et oppdrag for Norsk Vann hvor de har sett på utfordringer knyttet til dagens norske definisjon av tettbebyggelse.
De har sett på definisjonen slik den er nedfelt i forurensningsforskriften § 11-3 bokstav k, tilhørende veiledning fra Miljødirektoratet, og hvordan denne definisjonen praktiseres i Norge i dag.
Notatet belyser flere utfordringer knyttet til dagens norske definisjon og praksis, og gir konkrete eksempler som belyser disse.
Ikke i tråd med intensjonen
Dagens norske definisjon, sammen med Miljødirektoratets veiledning og de ulike Statsforvalteres praksis, gir som vist i notatet, mange uheldige og alvorlige konsekvenser, og er heller ikke i tråd med intensjonene i avløpsdirektivet.
Ved å endre den norske definisjonen av, og praksisen ved, kartlegging av tettbebyggelser til å tilsvare ordlyden i direktivet, vil dette gi rom for at det kan benyttes skjønn. På denne måten vil en kunne hensynta norske forhold som topografi og befolkningsmønster, og samtidig både ivareta formålet til avløpsdirektivet, og sørge for mer bærekraftig og hensiktsmessig ressursbruk mht. etablering av avløpsanlegg.
Negative miljøkonsekvenser
I motsatt fall vil vi komme til å se at det stilles krav til renseanlegg og overføringsanlegg som vil medføre enorme investeringer, unødig rasering av natur, og unødig store utslipp av klimagasser ved bygging og drift av anleggene. I tillegg vil mange av disse anleggene fungere dårlig hoveddelen av året.
Og alt dette helt uten positive miljøkonsekvenser i resipient – eventuelt med marginale positive konsekvenser, som overhode ikke vil kunne veie tyngre enn alle de foran nevnte negative konsekvensene.
Notatet fra Asplan Viak kan lastes ned her
som skal omfattes av direktivet, og i stor grad hvilke krav disse områdene skal ha.
Tettbebyggelse er derfor et helt sentralt begrep, noe som igjen betyr at det er avgjørende
at begrepet blir definert i norsk lovverk slik at kravene blir i tråd med hensikten i direktivet.