Miljødirektoratet skriver i en e-post til Norsk Vann at vass- og avløpsanleggslova § 16 om tvangsmulkt skal sikre at «føresegnene i denne lova eller vedtak i medhold av lova» blir fulgt. Krav om å installere/skifte ut en vannmåler etter forurensningsforskriften § 16-4 andre ledd, som er hjemlet i lovens § 5 (eller strengt tatt § 4 i gammel lov men fortsatt gjeldede jf. § 19 andre ledd i ny lov), må etter deres syn klart sies å utgjøre et «føresegn» i medhold av loven – som det følgelig kan knyttes tvangsmulkt til. Tilsvarende må også gjelde den nærmere bruken av en vannmåler, så fremt kommunen har gitt nærmere regler om dette i medhold av lovens § 4 første ledd.
I merknaden til vass- og avløpsanleggslova § 16 i Prop. 64 L (2024-2025) skriver departementet at bestemmelsen har et forebyggende formål, og skal sikre at abonnentene oppfyller sine plikter etter §§ 7 og 8 og følger opp pålegg etter denne loven ved brudd på disse pliktene. Dette indikere at lovgivers intensjon først og fremst har vært at tvangsmulkt skal benyttes ved brudd på pliktene i lovens §§ 7 og 8, men etter direktoratets syn er ikke uttalelsen tilstrekkelig klar til å gi grunnlag for å tolke en ellers klar ordlyd innskrenkende, i betydning av at tvangsmulkt kun kan knyttes til disse pliktene.