Klor i vannbehandling – hvorfor og hvordan det brukes
Klor er et av de mest brukte desinfeksjonsmidlene i vannbehandling verden over. Siden begynnelsen av 1900-tallet har klor bidratt til å redusere vannbårne sykdommer som tyfoidfeber, kolera og dysenteri dramatisk.
Hvorfor klor?
1. Effektivt mot bakterier og virus
Klor dreper eller inaktiverer de fleste mikroorganismer i vannet, inkludert bakterier, virus og mange typer parasitter. Det fungerer ved å ødelegge cellevegger og forstyrre viktige biologiske prosesser i mikrobene.
2. Gir “restdesinfeksjon” i ledningsnettet
Dette er en av klorens største fordeler.
Selv om vannet er desinfisert på vannverket, kan det bli utsatt for forurensning på vei gjennom rør, tanker eller private stikkledninger. Klor sørger for et lite, men stabilt nivå av beskyttelse helt frem til springen.
3. Rimelig og robust teknologi
Klor er lett tilgjengelig, enkelt å dosere og kan brukes i både store og små vannverk. Det er også mer driftssikkert enn mange andre desinfeksjonsmetoder som krever avansert teknologi (f.eks. UV eller ozon).
Hvordan klor brukes i praksis
Klor kan tilsettes på flere måter:
- Klordioksid – svært effektivt mot biofilm og lukt/smak, men krever nøye prosesskontroll.
- Natriumhypokloritt (flytende klor) – vanligste form i norske vannverk.
- Kalsiumhypokloritt (pulver/granulat) – ofte brukt i mindre anlegg.
- Klor-gass – svært effektivt, men krever høy sikkerhet og brukes mest i større anlegg internasjonalt.
Doseringen justeres etter råvannskvalitet og krav til restklor. Mattilsynet’s veiledning til Drikkevannsforskriften (§ 13-1) gir at «ved klorering bør mengde restklor være over 0,05 mg Cl₂/l» for at vannbehandlingen “normalt” skal utgjøre en hygienisk barriere mot bakterier og virus.
Ulempene og hvordan de håndteres
Kjemiske biprodukter (DBP-er)
Klor kan reagere med naturlig organisk materiale i vannet og danne biprodukter som trihalometaner (THM) og halleddiksyre (HAA).
EU og Norge har strenge grenseverdier for disse stoffene, og vannverkene overvåker nivåene jevnlig.
Tiltak for å redusere biprodukter:
- bedre filtrering før klorering
- optimal klordosering
- alternative metoder (UV/ozon) i kombinasjon med lav dosering klor for restbeskyttelse
Lukt og smak
Høye klornivåer kan gi klorsmak. Dette unngås gjennom riktig dosering og god prosesskontroll.
Norsk Vanns rapport 278/2023, «Lukt- og smaksproblemer i norsk drikkevann (LOSiNOR)»
Bruk i Norge i dag
De fleste norske vannverk bruker UV som hoveddesinfeksjon, men UV kan kombineres med lav dosering klor i sårbare ledningsnett eller ved risiko for etterforurensning.
Klor er også standard metode ved:
- nødklorering
- håndtering av akutte hendelser
- desinfeksjon av bassenger, tanker og rørsystemer ved drift og vedlikehold