Lekkasjetap fra drikkevannsnettet i Norge
Norge har ett av Europas høyeste lekkasjetap, med et gjennomsnittlig vannlekkasjetap på cirka 30 % (SSB, 2023). I flere vannforsyninger går så mye som 40 % eller mer av det rensede drikkevannet tapt på grunn av lekkasjer i vannforsyningssystemet.
Kommunene som rapporterer inn data til bedreVANN har dokumentert en reduksjon i lekkasjetap per kilometer ledning på 19 % fra 2019 til 2023, noe som tyder på en positiv utvikling.
Årsakene til det høye lekkasjenivået er sammensatte og inkluderer blant annet høyt vanntrykk, utfordrende topografi, varierende grunnforhold, klimarelaterte påkjenninger som frost/tining, mange km ledning per innbygger, samt høy gjennomsnittsalder på ledningsnettet. I tillegg er det identifisert svakheter knyttet til utførelse, mangelfull dokumentasjon og kompetanse om rørmaterialer, skjøtemetoder og komponenter.
Vanntapet skal reduseres
Å redusere vannlekkasjene er et nasjonalt mål fastsatt av regjeringen gjennom «Nasjonale mål for vann og helse» (mål nr. 8). Innen 2033 skal vannsvinnet reduseres til under 25% fra dagens nivå på rundt 30 %.
Historisk har Norge hatt god tilgang på vann av høy kvalitet, noe som har ført til at reduksjon av vanntap ikke har vært høyt prioritert. De senere årene har imidlertid fokuset på lekkasjekontroll og lekkasjesøking økt – drevet av økonomiske, helsemessige og juridiske hensyn.
Kommunene står overfor betydelige og økende investeringsbehov i vanninfrastruktur. Samtidig vokser bevisstheten rundt vannsløsing – både i vannverkene og blant innbyggerne. Redusert lekkasjetap gir direkte gevinster i form av lavere kostnader til vannproduksjon, redusert energibruk til pumping og mindre innlekking av rent vann til avløpssystemet.
For vannkilder og ledningsnett kan tiltak som reduserer lekkasjene bidra til å utsette mer omfattende og kostbare investeringer i pressede områder.
Utette vannledninger kan også utgjøre en hygienisk risiko ved trykkløse hendelser på vannledningsnettet, ved at forurenset vann kan trenge inn i vannledningen og forurense drikkevannet.
EU`s reviderte drikkevannsdirektiv (2020) stiller krav til både rapportering og plan for reduksjon av vanntap. Mange av kravene gjelder foreløpig ikke i Norge, men forventes implementert gjennom revisjon av drikkevannsforskriften etter innlemmelse i EØS-avtalen.
Økt satsing på lekkasjekontroll og reduserte lekkasjetap vil ikke bare styrke driftssikkerheten og redusere kostnadene – det vil også bidra til et bedre omdømme for vannbransjen som helhet.
Strategier for å få ned lekkasjene
Aktuelle strategier kan blant annet være:
- trykkreduksjon,
- soneinndeling for økt kontroll på vannforbruk/lekkasjer,
- måling av vannforbruk,
- lekkasjekontroll,
- effektive reparasjoner,
- ledningsfornyelse og effektiv forvaltning
Kompetanse, samarbeide og deling av erfaringer med ulike metoder og ny teknologi er avgjørende.
Lenker
- Prosjekt LeakNor: LeakNor – SINTEF
- Prosjekt B for VA.nett: BforVA-nett
- Nasjonale mål for vann og helse, krav nr. 8 Nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan – regjeringen.no
- EU-direktivet for drikkevann: Drikkevannsdirektivet 2020/2184 – regjeringen.no
- Drikkevannsforskrift: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) – Lovdata
- Mattilsynets sider: Drikkevannsforsyning | Mattilsynet
- bedreVANN: bedreVANN | Kommunenes benchmarkingsportal for Vanntjenestene
Relevante Norsk Vann Rapporter:
Pågående prosjekt
- Verktøy for kunstig intelligens i vannbransjen (B-for VA-nett 2.0). Ferdigstilles november 2026
- Pågående Norsk Vann prosjekt; Økonomiske insentiver for å redusere vanntap. Ferdigstilles desember 2025
- Norsk Vann prosjekt 1-2025 Program for å redusere innlekking av fremmedvann og lekkasje av drikkevann (lekkasjeløftet): 1-2025.pdf
