Norske vannverk henter i stor grad vann fra overflatevannkilder som elver og innsjøer når de skal produsere drikkevann. Vannkildene må beskyttes og forvaltes på en god måte, blant annet fordi kvaliteten på råvannet i kildene bestemmer hvor mye ressurser vannverkene må sette inn for å sikre at vannet er trygt å drikke.
Drikkevannskildene ligger ofte i nærheten av byer og tettsteder. Utbygging av nye boligområder og industri, samt ferdsel og rekreasjonsaktiviteter, kan forurense vannkilden. I tillegg påvirker klimaendringene vannkvaliteten i kildene negativt, med både tørkeperioder, algeoppblomstringer som følge av økt vanntemperatur, flomsituasjoner og mer avrenning, som kan gi høyere forekomst av bakterier, virus og parasitter i vannkilden. Det gjør det nødvendig med mer kostnadskrevende rensing/behandling av drikkevannet, før det kan sendes gjennom vannledningene ut til innbyggerne.
Å være føre var gjennom å hindre forurensning av vannkildene, framfor å bygge dyrere vannbehandlingsanlegg, er både god helse- og sikkerhetspolitikk og samfunnsøkonomi. Gode vannkilder sikrer en mer robust vannforsyning, som også er mindre sårbar for svikt i vannbehandlingen.
Det er lokalpolitikerne i kommunestyret sitt ansvar å sørge for at drikkevannskildene beskyttes, gjennom bestemmelser til arealplaner, reguleringsplaner og i utbyggingssaker.
Lokalpolitikerne må også vise forståelse for og ha vilje til å gjøre nødvendige investeringer i ledningsnett, høydebasseng og vannbehandlingsanlegg, slik at de kan garantere nok og trygt drikkevann, både for dagens og fremtidens innbyggere.