I Norge forventer vi at vannet i springen er rent og trygt, og at vi skal slippe å møte igjen avløpsvannet på badestrender eller få det inn i kjelleren. Vi har som samfunn stor tillit til at disse tjenestene fungere, men de gjør seg ikke selv.
10 000 hverdagshelter i vannbransjen, den komplette verdikjeden av vann- og avløpsanlegg, teknologibedrifter og leverandørindustri, konsulentselskaper og utdannings- og forskningsinstitusjoner, sørger for at innbyggere og næringsliv kan ha denne tryggheten.
Som politiker har du et stort ansvar for å gi disse heltene gode rammebetingelser slik at de kan gjøre jobben sin – å sikre vårt desidert viktigste næringsmiddel.
Kommunens ansvar
Kommunene er en viktig sektormyndighet i vannforvaltningen med ansvar for:
- å treffe vedtak om gjennomføring av tiltak innen drikkevann og avløp
- overvannshåndtering
- landbruksforvaltning
- arealforvaltning
- forurensning
Videre er kommunens arealplanlegging svært viktig for å nå målet om god tilstand i vannmiljøet.
Som folkevalgt er du blant annet ansvarlig for:
- kommunens eierskap der kommunen selv er eier av vann- og avløpsanlegg
- myndighetsutøvelse der kommunen er myndighet for avløpsanlegg
- å sørge for tilfredsstillende rammer for vannforsyning og avløpshåndtering i alle kommunedelplaner og reguleringsplaner
Kommunene eier mange anlegg
Det er kommunene som i hovedsak eier vann- og avløpsinfrastrukturen. De fleste kommunene har organisert sitt tjenestetilbud i en teknisk etat eller egen VA-etat. Noen kommuner har hele eller deler av virksomheten organisert gjennom kommunalt foretak, kommunalt aksjeselskap eller et interkommunalt selskap.
Kommunen eier de større ledningene og behandlingsanleggene, mens grunneier eier egen stikkledning mellom kommunalt ledningsnett og huset sitt.
I områder utenfor bynære strøk eies vann- og avløpsanlegg ofte av private. Dette kan være anlegg for flere som eies og driftes i fellesskap, eller enkelthusanlegg som eies og driftes av den enkelte huseier selv. For disse anleggene er kommunen myndighet, og behandler utslippstillatelser og fører tilsyn med forurensningene som avløpsanlegg medfører. I tillegg er kommunen lovpålagt å sørge for en ordning for tømming av slam.
I 2012 vedtok Stortinget at ny vann- og avløpsinfrastruktur skal være offentlig eid, og at det ikke kan selges til private. Begrunnelsen for loven er at vann- og avløpstjenestene er en naturlig monopolvirksomhet, og at det offentlige eierskapet er viktig for å ivareta kvalitet, sikkerhet og pris på tjenesten i et langsiktig perspektiv.
Kommunen og statlige myndigheter har ulike roller
En rekke lover og forskrifter, tilhørende flere departementer og direktorater, regulerer på ulikt vis vann- og avløpstjenestene:
- Bruk av vann i naturen til drikkevannsproduksjon styres bl.a. av vannressursloven og vannforskriften. Det er Olje- og energidepartementet som er overordnet myndighet, med NVE som direktorat
- Kvaliteten på drikkevannet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og styres bl.a. av reglene i matloven og drikkevannsforskriften. Mattilsynet er godkjenningsmyndighet og fører tilsyn med vannverkene
- Avløpshåndteringen er underlagt miljøkravene i forurensingsloven og forurensningsforskriften. Klima- og miljødepartementet er overordnet myndighet, med Miljødirektoratet som fagdirektorat. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for de 400 største avløpsanleggene, mens kommunen selv er myndighet for de øvrige anleggene
- Slam fra avløpsrensing går i stor grad tilbake til naturen som gjødsel i landbruket og på grøntarealer. Gjødselvareforskriften regulerer dette. Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet er overordnet myndighet, mens Mattilsynet er tilsynsmyndighet
- Planlegging og bygging av vann- og avløpsanlegg reguleres bl.a. av plan- og bygningsloven med forskrifter. Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for denne loven, og Direktoratet for byggkvalitet er sentralt direktorat
- Sikkerhet og beredskap: Vann og avløp er definert som såkalt kritisk infrastruktur i samfunnet, med egne krav til sikkerhet og beredskap. Her er både Justisdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sentrale, i tillegg til helse- og miljømyndighetene
- Finansiering: Den kommunale vann- og avløpstjenesten finansieres gjennom gebyrer som abonnentene betaler til kommunen til selvkost. For anlegg som eies av private tar kommunen gebyr for saksbehandling og kontroll, samt for tømming av slam. Også disse kommunale oppgavene løses med selvkost. Selvkost reguleres av kommuneloven og selvkostforskriften tilhørende Kommunal- og distriktsdepartementet, samt forurensingsforskriften tilhørende Klima- og miljødepartementet