Avløpsvann fra husholdninger, industri og annen virksomhet må renses forsvarlig før det slippes tilbake i natur og miljø. Urenset avløpsvann på avveie utgjør en helserisiko for innbyggerne, og er heller ikke noe som øker trivselen i et samfunn.
I tillegg inneholder avløpsvannet næringsstoffer, miljøgifter, mikroplast og annen forurensning, som når det slippes ut i store mengder kan gi redusert vannkvalitet og være skadelige for dyr og planter.
Næringsstoffene i avløpsvannet er en ressurs som kan gjenvinnes og komme til nytte i andre deler av samfunnsøkonomien.
Dette gjelder spesielt fosfor og nitrogen, som i store konsentrasjoner skaper problemer i vannmiljøene, men som kan skilles ut og gjenvinnes til verdifulle gjødselprodukter. Slammet, det organiske materialet som blir igjen etter renseprosessene, kan utnyttes til produksjon av biogass eller energiproduksjon, og som gjødsel og jordforbedring.
Forurenser betaler
Kommunene bruker derfor mye ressurser på å samle opp, transportere og rense avløpsvannet. I tråd med prinsippet om at den som forurenser skal betale for å rydde opp, er dette en tjeneste som kommunene tar gebyr for å levere til innbyggere og næringsliv. Kommunen kan ikke tjene penger på å levere disse tjenestene, men kan ta store nok gebyrer til å få dekket alle nødvendige utgifter ved å produsere og levere vann- og avløpstjenestene. Eventuelle inntekter fra salg av biogass, energiproduksjon eller gjødselprodukter kan bidra til å redusere gebyrene for innbyggerne.
Hvilke renseprosesser og -metoder som benyttes for å rense avløpsvannet er blant annet avhengig av sårbarhet og tåleevne til vannmiljøet som tar imot det rensede avløpsvannet. Miljømyndighetene gir utslippstillatelser med vilkår i form av blant annet rense- og miljøkrav som må overholdes. Dersom kravene ikke etterleves kan kommunene straffes ved at de ikke får utviklet nye boligfelt eller industriområder.
Strengere krav
Vi må forvente at kravene til forsvarlig håndtering av avløpsvann for å beskytte helse, natur og miljø vil bli strengere i årene som kommer, blant annet som følge av prosessen med å revidere EUs avløpsdirektiv. Det vil bli ytterligere behov for investeringer i avløpsrenseanlegg, renseprosesser og ledningsnett for å møte nye og skjerpede krav.
Lokalpolitikerne bør derfor ha stor interesse i å sikre at kommunen overholder kravene i utslippstillatelsene. Det vil dessuten være fornuftig politikk at kommunen er godt forberedt på ytterligere innskjerpelser.
Lokalpolitikerne kan også spille en viktig rolle i å sikre at revidert avløpsdirektiv tar tilstrekkelig hensyn til norske forhold. Norge må jobbe for å få handlingsrom til å kunne adressere de spesielle utfordringene vi har her i Norge, til å prioritere innsatsen der det er størst behov og der miljøeffekten blir størst, og med de metodene og prosessene som fungerer best under våre klimatiske forhold. Lokalpolitikere kan påvirke dette gjennom å ta dette opp med sine partier og sine politikere på Stortinget.