Hensikten med EUs vanndirektiv er å få til en helhetlig forvaltning av alt vann. Målet er at alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand.
EUs vanndirektiv er implementert i Norge gjennom vannforskriften. I forskriften presiseres det i § 18 at det skal etableres regionale overvåkningsprogrammer «for å sikre en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannregionene»., og at Statsforvalteren har ansvaret for å koordinere overvåkningen og for å registrere overvåkningsdata i Vann-Nett, i samråd med andre berørte myndigheter.
Arbeidet som er definert gjennom vannforskriften er organisert i 3 nivåer; nasjonalt/sentralt, regionalt og lokalt. I tillegg skal kommunene bidra inn på lokalt nivå.
Arbeidet med vannforvaltningen på Nasjonalt/sentralt nivå gjennom Staten, blir ledet gjennom en Departementsgruppe og en Direktoratsgruppe.Direktoratsgruppen har fått sitt mandat fra Departementsgruppen, og skal blant annet legge til rette for en helhetlig vannforvaltning og samordning mellom involverte forvaltningsorganer. Direktoratsgruppen har blant annet utarbeidet en felles fremdriftsplan for arbeidet med vannforvaltningsarbeid (i rammeplan for vannforvaltningsarbeid). Fremdriftsplanen vises under og er hentet fra Vannportalen.
På regionalt nivå skal arbeidet ivaretas gjennom 9 nasjonale Vannregioner. Fylkeskommunene er vannregionmyndighet. Vannregionmyndigheten skal lede planprosessen for oppdatering av vannforvaltningsplanene inkludert å fastsette miljømål i den enkelte vannforekomst i regionen og å sammenstille tilhørende tiltaksprogram. Vannregionmyndigheten skal også samordne innspill fra sektormyndighetene. I tillegg er det opprettet et vannregionutvalg, som er et samarbeidsforum, og som har til oppgave å organisere samarbeidet rundt vannforvaltningsplaner og å gjennomføre tiltak. Vannregionutvalget skal bidra inn i ansvarsområdet til Vannregionmyndigheten. I utvalget kan det gjøres vedtak i felles, samordningsrelaterte saker, men det kan ikke stemmes over saker der vedtaksmyndigheten i saken ligger hos en sektormyndighet.
Vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram skal vedtas av fylkestingene, og deretter oversendes til Direktoratsgruppen for vannforvaltning.
På dette nivået ligger også Statsforvalterne, som har rollen som miljøfaglig rådgiver. Statsforvalterne skal oppdatere kunnskapsgrunnlaget, koordinere overvåkning og registrere overvåkningsdata i Vann-Nett. Dette skal skje i samråd med berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.
Vannregionmyndigheten skal gjennomføre oppgavene som er fastsatt i vannforskriften. Det innebærer å legge til rette for arbeidet som skal utføres. Prøvetakingen må derfor skje i et samarbeid mellom vannregionene og kommunene, med rådgivning fra Statsforvalteren.
Lokalt skal arbeidet følges opp gjennom vannområder og kommuner. Vannområdene skal blant annet sikre tettere samarbeid med kommuner og andre lokale organisasjoner. Kommunene skal bidra med kunnskap om påvirkninger og mulige miljøtiltak innenfor eget ansvarsområde. Kommunene har ansvar for å treffe vedtak om gjennomføring av tiltak blant annet innen avløp og overvannshåndtering.
Organiseringen av vannforvaltningen vises i figuren under. Figuren er hentet fra Vannportalen og fra rapporten Innføring i vannforvaltning i Norge etter EU sitt vanndirektiv (skrevet av NIVA og Framsenteret v/Gunnar Sander).
I «nasjonale føringer for arbeidet med å oppdatere de regionale vannforvaltningsplanene» (KLD) finner vi føringer for blant annet avløpssektoren. Det er presisert at kommunene fremover må følge opp ansvaret sitt som forurensningsmyndighet gjennom å kartlegge og følge opp utslipp.
Du kan lese mer om organisering av vannforvaltningsarbeidet i Norge her: