Her finner du definisjoner på vanlige ord og uttrykk som er relevante i forbindelse med miljøovervåkningen
BAT = Beste Tilgjengelige Teknologi. Begrepet benyttes i sammenheng med teknologi/praksis for å angi de mest effektive måte å redusere forurensning fra ulike næringsvirksomheter
BOF5 = Biologisk Oksygen Forbruk over fem døgn. Dette er et mål på hvor mye oksygen som trengs for å bryte ned organisk materiale i vann ved hjelp av mikroorganismer over en periode på 5 døgn.
Brukerinteresser = Brukerinteresser er definert i Miljødirektoratets kommentar til § 12-8 i forurensningsforskriften:
«Med brukerinteresser menes for eksempel interesser tilknyttet drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet. Rekreasjon omfatter blant annet badeplass, lekeplass og områder for vannsport. Eksempel på næringsvirksomhet er vanning av jordbruksarealer. Kommunen må i det enkelte tilfellet vurdere om brukerinteressene er av en slik karakter og omfang at rensing jf. bokstav a) er nødvendig.»
Brukerinteresser er omtalt i forurensningsforskriftens §§ 12-6, 12-8, 12-11,13-9 og 15-6.
Brukerkonflikt = Brukerkonflikter for bruk av vann oppstår når vi har ulike interesser knyttet til de samme vannforekomstene. For eksempel vil det kunne oppstå brukerkonflikter dersom det slippes ut avløpsvann i nærheten av en badeplass.
EQS-direktivet = EQS-direktivet er et utfyllende datterdirektiv til Vanndirektivet. Det inkluderer en liste over prioriterte stoffer (prioritetslista) med grenseverdier/miljøkvalitetsstandarder (EQS) som benyttes for å klassifisere kjemisk tilstand. Listen inkluderer tungmetaller som kvikksølv og kadmium, organiske forurensninger som pesticider, og andre kjemikalier som kan utgjøre en risiko for vannmiljø og helse.
EQS-direktivet skal revideres, og EU-kommisjonen håper på publisering i løpet av mars 2026. Det nye forslaget inkluderer blant annet en oppdatering av listen over prioriterte stoffer som må overvåkes og kontrolleres. Det innføres lave grenseverdier/EQS for flere legemidler, per- og polyfluorerte stoffer/PFAS (24 PFAS og trifluoreddiksyre/TFA) og for Bisfenol A. Siden dette er stoffer som finnes i betydelige mengder i avløpsvann, kan revidert EQS-direktiv få betydning for blant annet utslippstillatelser og overvåkningsbehov. Innføring i norsk regelverk skal skje >18 måneder etter publisering, eller innen 21.12.2027, med overholdelse innen 2033 for stoffer som har fått endrede EQS og 2039 for nye stoffer på prioritetslista.
God miljøtilstand = God miljøtilstand innebærer at vannforekomstene skal ha en god økologisk og god kjemisk tilstand. En god miljøtilstand betyr at det kun kan være små avvik i vannforekomsten fra antatt naturtilstand. Vannet skal altså være lite påvirket av menneskelig aktivitet for å ha en god miljøtilstand. Klassifisering av miljøtilstanden gjøres med bakgrunn i klassifiseringssystemet i vanndirektivet/vannforskriften. I klassifiseringsveilederen (utarbeidet av direktoratsgruppa for vannforvaltning) for klassifisering av miljø-tilstand i kyst- og ferskvann finnes det blant annet informasjon om overvåkning og datainnsamling som utgjør grunnlaget for klassifisering. Veilederen gir også detaljerte beskrivelser av hvilken overvåkingsmetodikk som skal brukes i ulike resipienter.
Kjemisk tilstand = Kjemisk tilstand fastsettes ut fra konsentrasjoner av noen prioritert stoffer. De prioriterte stoffene er stoffer som utgjør en risiko for vannmiljøet. Listen over prioriterte stoffer finnes i vedlegg VIII til vannforskriften. Tabell A i vedlegg VIII inneholder en oversikt over prioriterte stoffer i ferskvann og kystvann (45 stykker), tabell B inneholder en oversikt over prioriterte stoffer i organismer (23 stykker), tabell C inneholder en oversikt over prioriterte stoffer i sediment (28 stykker), mens tabell D inneholder en oversikt over andre EU-utvalgte stoffer (8 stykker).
Miljømål for vannforekomstene = Ved implementeringen av vannforskriften i 2007 ble det etablert konkrete og målbare miljømål for vannmiljøet. Det overordnede miljømålet for alt overflatevann er å oppnå god miljøtilstand. Dette innebærer at alle vannforekomster skal ha svært god/god økologisk tilstand, samt god kjemisk tilstand. De vannforekomstene som har dette, har oppnådd sitt miljømål. Det finnes mer informasjon om miljømål på vannportalens hjemmeside.
pe = person ekvivalenter. Beregning av pe skal gjøres etter forurensingsforskriften§ 11-3, bokstav m,:
«Personekvivalent, pe: Den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5, på 60 g oksygen per døgn».
Bestemmelse av personekvivalenter (pe) gjøres etter NS9426:2006
Også Statsforvalteren har en utfyllende forklaring til hvordan pe skal beregnes: https://www.statsforvalteren.no/oslo-og-viken/miljo-og-klima/avlop/tettbebyggelse/
Se også Norsk Vann rapport 256/2020- Veiledning for dimensjonering av avløpsanlegg. Rapporten gjelder for avløpsanlegg i størrelsesorden 50 pe og større
Vannstandard har krav og veiledning om dimensjonering av avløpsanlegg mindre enn 50 pe.
De fleste konsulentfirmaer har oppsett for hvordan pe skal beregnes.
Sterkt modifisert vannforekomst = Definisjonen på en sterkt modifisert vannforekomst finner vi i vannforskriftens § 3:
«En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av § 5 i vannforskriften».
Tettbebyggelse = Definisjonen på tettbebyggelse står i forurensningsforskriftens § 11-3, bokstav k.
En tettbebyggelse er «en samling hus der avstanden mellom husene ikke er mer enn 50 meter. For større bygninger, herunder blokker, kontorer, lager, industribygg og idrettsanlegg, kan avstanden være opptil 200 meter til ett av husene i hussamlingen. Hussamlinger med minst fem bygninger, som ligger mindre enn 400 meter utenfor avgrensningen i første og andre punktum, skal inngå i tettbebyggelsen. Avgrensningen av tettbebyggelse er uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. Dersom avløpsvann fra to eller flere tettbebyggelser, som nevnt i første ledd, samles opp og føres til ett felles renseanlegg eller utslippssted, regnes tettbebyggelsene som én tettbebyggelse».
Miljødirektoratet har publisert kommentarer knyttet til forurensingsforskriften på sine nettsider. På nettsidene finner vi blant annet kommentarer knyttet til definisjonen av tettbebyggelse (§11-3). https://www.miljodirektoratet.no/regelverk/forskrifter/forurensningsforskriften/avlop-kommentarer/
Statsforvalteren i Oslo og Viken har også beskrevet hvordan begrepet tettbebyggelse skal forstås på sine hjemmesider. På denne siden finnes det en utfyllende forklaring også knyttet til beregning av pe i tettbebyggelser: https://www.statsforvalteren.no/oslo-og-viken/miljo-og-klima/avlop/tettbebyggelse/
Miljødirektoratet har samlet informasjon om innrapporterte eksisterende tettbebyggelser i et eget kart som kan lastes ned: https://kartkatalog.miljodirektoratet.no/Dataset/Details/201
Definisjonen av tettbebyggelse vil trolig bli revidert ifm. gjennomføringen av det reviderte avløpsdirektivet. Endringer vil derfor mest sannsynlig komme.
Vannforekomst = følge Miljødirektoratet er overflatevannforekomster «en betydelig mengde vann. I tillegg til hydrografiske forhold defineres utstrekningen i henhold til kriterier for vanntype, påvirkninger, økologisk tilstand eller potensial, og kjemisk tilstand».
Miljødirektoratet har også en definisjon på grunnvannsforekomster. «En grunnvannsforekomst defineres som en avgrenset forekomst som enten produsere 10m3 per døgn eller som kan forsyne 50 personer».
Status om vannforekomstene i Norge registreres i Vann-Nett.
Økologisk potensial = Det økologiske potensialet er definert i vannforskriften § 3: «Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V i Vannforskriften».
Økologisk tilstand = Økologisk tilstand fastsettes på grunnlag av ett eller flere biologiske kvalitetselement samt fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselement.
- Eksempler på biologiske kvalitetselement er; planteplankton, vannplanter, påvekstalger, makroalger, bunnfaua og fisk.
- Fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer henger nøye sammen.
- Eksempler på fysisk-kjemiske kvalitetselement er; temperatur, oksygeninnhold og siktedyp
- Eksempler på morfologiske forhold er; substrat og forhold lang bunnen og kanten av en elv
- Eksempler på hydrologiske system er; vannføring og vannstand
- Eksempler på hydromorfologiske parametere er; vannføring, sammensetning av bunnsubstrat og andre fysiske karakteristika (https://snl.no/hydromorfologi)