Fra årsskiftet øker maksimalt tillatt avskrivning på kommunal VA-infrastruktur til inntil 80 år. Se hva Norsk Vann og en erfaren rådgiver sier om de nye reglene. Én ting blir vanskelig, og én ting blir enda viktigere enn før.
Tekst og forsidefoto: Jørn Søderholm på oppdrag for PAM Norge
Fra 2026 endres reglene for avskrivning for kommunal infrastruktur. Fra årsskiftet kan kommunene avskrive VA-ledninger over inntil 80 år, og øvrige VA-anlegg over inntil 40 år. Det er en stor endring som treffer mange kommuner i et krevende årsskifte og presset økonomi.
Hvorfor er det viktig? Vi har spurt Norsk Vann og en erfaren rådgiver.
Fra 2026 dobles den maksimalt tillatte avskrivningstiden for kommunale vann- og avløpsanlegg fra 40 til 80 år. Endringen betyr lavere årlige kostnader, men også økte krav til dokumentert levetid og bærekraftige investeringer.
Endringene trer i kraft fra budsjett- og regnskapsåret 2026. Mer info her.
– Jeg er spent på om kommunene faktisk klarer å gjennomføre dette på allerede eksisterende anlegg og ledningsnett, sier VA-økonomirådgiver Frøydis Børke i Norsk Vann.
For ledningseiere og rådgivere betyr endringene blant annet at levetid på anlegget blir en viktig ny «valuta».
Hva betyr dette for kommunenes planlegging, fornyelsestakt og gebyrnivå, og hvordan henger økonomi og teknisk kvalitet egentlig sammen?
Kommunene må nå dokumentere reell levetid, håndtere mangelfulle data og vurdere både gamle og nye anlegg på kort tid.
Kommunene fikk 80-årsregelen i fanget
Den nye forskriften dobler maksimal avskrivningstid for ledningsnett fra 40 til 80 år. I teorien gir det mulighet til lavere gebyrer og bedre generasjonsfordeling.
I praksis betyr det et stort arbeid komprimert inn i en svært kort periode.
– Jeg er spent på om kommunene faktisk klarer å gjennomføre dette. Endringen kom sent, fristene er korte, og mange kommuner må gjøre vurderinger de egentlig ikke har datagrunnlag til. Spesielt på allerede eksisterende anlegg, sier Frøydis Børke.
Hun er rådgiver i VA-økonomi i Norsk Vann, og er selv siviløkonom med lang erfaring fra kommunal økonomistyring.
Et nøkkelpunkt fra Norsk Vann er at 80 år ikke skal bli en ny automatisk standard. Kommunene plikter å bruke reell levetid, ikke maksimal levetid fordi den ser penest ut i budsjettet.
– Det viktige er at avskrivningstiden gjenspeiler faktisk forventet levetid. Maks 80 år gir ikke mening hvis ledningen i realiteten lever i 60 år, sier Børke.
Et arbeid mot klokka – og ofte uten nok data
Mange kommuner sliter med to ting samtidig:
De må vurdere levetid tilbake i tid – ofte uten historiske data.
De må gjøre vurderingene mens budsjett, selvkost og investeringsplaner skal landes.
– Det er ikke lett. Man må gjøre det så riktig som mulig, dokumentere vurderingene, og være ærlig på usikkerheten, sier Børke.
Konsekvensen av feilvurderinger kan være stor: Hvis en ledning avskrives på 80 år, men ryker ved 60, må kommunen ta hele restverdien som nedskrivning – i det året det skjer.
– Det er et dyrt tap for den generasjonen som får det i fanget, sier Børke.