Grøftefrie NoDig-metoder er fullt mulig, også for kommuner som ønsker å bruke duktilt støpejern i nettet sitt. Trondheim kommune har 30 års erfaring. Her deler de noe av det.
Tekst og foto: Jørn Søderholm, Praktisk talt
– Teknologien har vært tilgjengelig i mange år, men vi har ikke brukt den. Det er veldig mange kommuner som skal ha duktilt i nettet sitt, men som ikke har brukt det i NoDig. Jeg hadde faktisk forventet at vi skulle ha kommet lenger.
Det sa Jan Stenersen, leder for SSTT i Norge, på et digitalt fagtreff om grøftefrie NoDig-metoder til rørfornying med duktilt støpejern. Her delte Trondheim kommune litt av sin lange erfaring med bruk av duktilt støpejern i kombinasjon med NoDig-metoden utblokking.
Stenersen mener Trondheim nå gjør noe viktig for hele bransjen.
– Det er veldig bra at store kommuner går foran og forteller at dette fungerer. Det gir legitimitet til bruken av det også i andre kommuner.
Trondheim velger duktilt
Trondheim kommune har stilt høye krav til ledningsfornyelsen sin, inkludert materialvalget. Kommunen startet med utblokking allerede rundt 1995, og har siden blokket ut cirka 35 km ledninger i dimensjoner fra 100 til 600 mm.
I dag har kommunen som mål å fornye 7–8 km vannledninger i året, der minimum 40 prosent gjøres med NoDig.
– Anleggsomfanget blir mindre, anleggsperioden blir kortere og klimafotavtrykket reduseres. Utblokking gir oss mulighet til å fornye ledningsnettet med mindre inngrep i omgivelsene enn tradisjonell graving, sier Rebecca Albertsen, prosjektleder vann og avløp i Trondheim kommune.
Kommunens VA-norm setter 100 år som minimum for nye ledninger, men Trondheim tilstreber 200 års levetid. Trondheim har erfaringer med at støpejernsrør kan ha lang levetid hvis anleggsutførelsen har vært tilstrekkelig. Derfor prioriterer kommunen duktilt støpejern i både nybygg og fornying av eksisterende ledninger.
– Vi ønsker at nyrøret skal ha tilsvarende materialstyrke og levetid som om vi hadde gravd. Da er duktilt støpejern et naturlig valg også for utblokking, sier Albertsen.
Norsk Vann oppfordrer kommuner og VA-selskap til å ta gravefrie metoder i bruk der det er hensiktsmessig. Vi bidrar gjerne til å spre kunnskap, informasjon og deler gode erfaringer, blant annet via vårt prosjektsystem, jevnlige kurs om grøftefri ledningsrenovering og ikke minst krav med tilhørende veiledning i Vannstandard. Gravefrie løsninger kan være den bærekraftige løsningen for flere utbyggingsprosjekt.
Astri Fagerhaug, fagleder ledningsnett Norsk Vann
Ikke bare rosenrødt
I en reportasje vist på det digitale fagtreffet deler Trondheim kommune erfaringer fra flere prosjekter med duktilt støpejern i kombinasjon med NoDig-metoder.
To av prosjektene møtte utfordringer underveis. På Saupstadringen støtte maskinen på en støpt betongplate under ledningen, som ingen visste var der. På Innherredsveien stoppet trekkingen seks meter fra mål, trolig på grunn av bløte masser og reparasjonsklammer som hadde hopet seg opp. Begge steder måtte de siste meterne graves frem.
Verken ledningseier eller entreprenør mener rørmaterialet var årsaken.
– Et lite tilbakeslag. Når det er seks meter fra gropen, er det overkommelig å grave seg tilbake og hente ut utstyret og fortsette. Så vi er positive, sier Albertsen.
Et verktøy med fordeler
Ole-Jakob Bjerke, teknisk sjef i PAM Norge, peker på egenskaper ved duktilt støpejern som gjør det særlig egnet i krevende forhold.
– Duktilt støpejern er et naturlig diffusjonstett materiale. Ved forurenset grunn slipper man diskusjonen om diffusjonsproblematikk helt. I tillegg tåler det mye påkjenning under trekking. Levetiden er ivaretatt selv etter røff behandling, sier Bjerke.
Et spørsmål mange stiller er hvor langt man kan trekke. Bjerke peker på at dette avhenger av grunnforhold, maskinstørrelse og trekkekrefter.
– I Göteborg ble det nylig trukket 600 mm duktilt støpejern over én kilometer i ett strekk, sier han.
Der var det det 1200 meter 600 vannledning i duktilt støpejern som ble trukket under Göta Älv i Göteborg med styrt boring. Les mer her eller se mer på Youtube.
Praktiske lærdommer
Erfaringene fra Trondheim er konkrete. Reparasjonsmuffer er en av de viktigste faktorene å ha kontroll på før man setter i gang. Simen Rustad fra Båsum Boring forklarer hvorfor:
– Reparasjonspunkter kan skape en trekkspilleffekt, der klammer samler seg opp og gjør at utblokkingsutstyret ikke har krefter nok til å komme gjennom. Hovedregelen er å kartlegge alle eksisterende reparasjoner og fjerne anboringsklammer i forkant.
Rebecca Albertsen legger til at grunnundersøkelser alltid bør gjøres, og at prøvegraving kan avdekke overraskelser som betongplaten ingen visste om på Saupstadringen.
Hun understreker også at utblokking med støpejern der rør skjøtes underveis gir mer start og stopp i trekkingen. Det krever tett samarbeid mellom graventreprenør og utblokkingsentreprenør enn ved PE.
På kostnadssiden er tallene foreløpig ikke systematisk skilt mellom støpejern og PE i Trondheim, men Albertsen slår fast at utblokking totalt sett ligger betydelig lavere enn graving, selv om det varierer etter dimensjon, bymiljø og grunnforhold.
For 200 mm anslår hun en total kostnad på i overkant av 20 000 kroner per meter, inkludert kummer og øvrig arbeid. Dette er basert på prosjektet gjennomført, med 7 av 8 strekninger utført.
– Vi bruker jo også stor grad av elektriske maskiner, som kan øke kostnadene noe. Det stemmer ganske godt at 200 mm ender på ca. 20 000 per meter med alt. 150 mm koster ned mot 14 000 kr meteren og de større dimensjonene har selvfølgelig høyere priser per meter, opplyser Albertsen.
Råd til kommuner som vurderer det
Frode Andrew Selvik, prosjektleder i Trondheim kommune og medlem av SSTs norske arbeidsgruppe, oppsummerer det enkelt.
– Per i dag har vi et dårlig ledningsnett og stadig mer miljøkrav. Vi må øke takten på å skifte ut gamle ledninger, og samtidig bruke mindre penger. Derfor mener jeg at NoDig er en bærekraftig ledningsfornyelse.
Jan Stenersen i SSTT har en klar oppfordring til kommuner som er usikre.
– Ta kontakt med Trondheim kommune. De er ganske ærlige og forteller både på godt og vondt. Det er en god trygghet å bruke gode referanser. Og det vi trenger for å komme videre er kompetanse, nettverk og formidling av erfaringer – og det er nettopp det SSTT jobber med.
Et nytt format for erfaringsdeling
Det digitale fagtreffet ble arrangert i samarbeid mellom Trondheim kommune, SSTT og PAM Norge. PAM er fornøyd med mottakelsen, og ser for seg at formatet kan brukes også senere.
– 133 deltakere viser at det er en reell etterspørsel etter denne typen erfaringsdeling. Et digitalt fagtreff er en lavterskel arena. Du trenger ikke reise noe sted, og du er tilbake på jobb i løpet av ettermiddagen. Vi tror det er en måte å skape faglig dialog på som passer inn i en travel hverdag. Målet er å bidra til at kommuner tar gode valg, basert på reelle erfaringer. Det tror vi gagner hele bransjen, sier markedssjef Håkon Killerud i SG PAM Norge.
Se video:
Reportasje om Trondheim kommunes bruk av utblokking med duktilt støpejern: NoDig Trondheim med duktile støpejernsrør
NoDig-metoder
Jobber du med ledningsfornyelse og er interessert i å lære mer om grøftefri ledningsrenovering? Da har vi kurset for deg!
Neste kursdato: 26. og 27. oktober 2026