Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 onsdag 7. oktober. Her er et lite overblikk sett fra Norsk Vanns ståsted.
Oppsummering av viktige punkter for vannbransjen
- I 2027 legges det frem en ny tiltaksplan for Oslofjorden, der innsatsen forsterkes.
- Regjeringen vil i 2027 øke midlene til tiltak i Oslofjorden med 18,4 mill. kroner til om lag 253 mill. kroner.
- Regjeringen å videreføre tilskuddsordningen for kommunenes planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt. I 2027 foreslås det en total ramme på 94,8 mill. kroner til ordningen.
- Det legges ikke opp til en statlig tilskuddsordning for avløpsinvesteringer.
- Klima- og miljødepartementet vurderer hva det reviderte direktivet vil bety for Norge og behov og muligheten for eventuelle tilpasninger. Departementet vurderer handlingsrommet grundig, og jobbe for at hensynet til norske kommuner og innbyggere ivaretas på best mulig måte.
- Via Statsforvalterne videreføres 12 mill. kroner skal gå til arbeid med avløp i Oslofjordens nedslagsfelt, og 8 mill. kroner til å følge opp avløpsområdet på nasjonalt nivå.
- Mattilsynets arbeid med å styrke samfunnssikkerheten og etablere nye digitale løsninger (MATS) startet opp i 2026 i tråd med særskilt bevilgning på 6 mill. kroner til dette arbeidet. Det foreslås å videreføre 6 mill. kroner i 2027.
- Det foreslås å videreføre 6 mill. kroner til program for teknologiutvikling i vannbransjen under Folkehelseinstitutet.
Teksten under er hentet direkte fra proposisjonene fra de ulike departementene (kilde: regjeringen.no).
Budsjettforslaget fra Klima- og miljødepartementet
Regjeringen følger opp Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Regjeringen har blant annet lagt fram Prop. 83 L (2025–2026) Endringer i vass- og avløps- anleggslova m.m. (overvannsgebyr). Miljødirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre en klimasårbarhetsanalyse som skal gi bedre oversikt over risiko og sårbarhet for Norge. Denne vil bli lagt fram i januar 2027.
Oslofjorden
Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Påvirkningsbildet er komplekst, og de største påvirkningsfaktorene inkluderer avrenning fra jordbruk, utslipp fra avløp, klimaendringer, miljøgifter, mikroplast, fysiske inngrep i strandsonen og på sjøbunnen og langvarig overfiske. I 2021 ble Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv lagt frem. Regjeringen følger aktivt opp planen, og er i gang med et krafttak for fjorden. En rekke tiltak er alt innført innen blant annet avløp, jordbruk og fiskeri.
I 2027 legges det frem en ny tiltaksplan for Oslofjorden, der innsatsen forsterkes. Den nye planen vil inneholde flere nye tiltak, konkrete mål innenfor innsatsområdene og frister for gjennomføring av tiltakene. Regjeringen vil i 2027 derfor øke midlene til tiltak i Oslofjorden med 18,4 mill. kroner til om lag 253 mill. kroner.
Miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig, og utslipp av næringsstoffene nitrogen og fosfor fra avløpsvann er en av de største påvirkerne. Det er behov for å etablere bedre avløpsrensing, og redusere lekkasjer fra ledningsnett og overløpssituasjoner. Regjeringen følger opp tiltaksplanen for Oslofjorden, og har særlig fokus på de største utfordringene: avløp, jordbruk og fiskeri. Derfor foreslår regjeringen å videreføre tilskuddsordningen for kommunenes planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt. I 2027 foreslås det en total ramme på 94,8 mill. kroner til ordningen, en økning på 3,4 mill. kroner.
Avløp
Regjeringen viser til at prinsippene om forurenser betaler og selvkost ligger til grunn, og at kommunene i tråd med dette kan fullfinansiere utgiftene til oppsamling og rensing av kommunalt avløpsvann over avløpsgebyret. Selv om etterslepet er stort, er det flere kommuner som enten er i gang, eller ferdige med, å oppgradere renseanlegg slik at disse møter dagens krav. Kommunene som overholder dagens krav har jobbet godt, prioritert riktig og handlet i tråd med de plikter som kommunen har som forurenser på området.
Det legges ikke opp til en statlig tilskuddsordning for avløpsinvesteringer. En statlig tilskuddsordning ville utfordret likebehandling av de kommunene som allerede har fulgt opp gjeldende krav i regelverket. På grunn av det alvorlige vedlikeholdsetterslepet i sektoren har miljømyndighetene siden 2019 prioritert strengere kravstilling og tettere oppfølging av kommunene for å sikre bedre etterlevelse av direktivet. Klima- og miljødepartementet har blant annet sammen med Kommunal- og distriktsdepartementet gitt tydelig signal til kommunene om kommunenes ansvar for å sikre god rensing for å overholde gjeldende krav, og få fart på arbeidet med å oppgradere renseanleggene. Til statsforvalterne er det gitt tydelig signal om å skjerpe håndhevingen av kravene i forurensningsregelverket, og at brudd på kravene i forurensningsregelverket skal følges opp med nødvendige virkemidler. Arbeidet med avløp hos statsforvalterne ble i 2026 styrket med totalt 20 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner til statsforvalterne for å styrke avløpsarbeidet rundt Oslofjorden og resterende 8 mill. kroner for å styrke avløpsarbeidet utenfor Oslofjordens nedbørsfelt.
Avløpsdirektivet
Revidert avløpsdirektiv trådte i kraft i EU 1. januar 2025. Det er EØS-relevant og akseptabelt, og forutsettes derfor innlemmet i EØS-avtalen.
Rensekravene for de største renseanleggene er blant annet utvidet til å gjelde mikroforurensninger som rester fra bruk av legemidler og kosmetikk. Det stilles også krav om at avløpsanleggene skal bli energinøytrale, samt krav til prøvetaking, overvåking og rapportering. Gjennomføring av det reviderte direktivet vil derfor være kostnadskrevende. Norge har et stort vedlikeholdsetterslep på avløpsområdet, også uavhengig av revidert avløpsdirektiv. Miljømyndighetene har fulgt prosessene i EU tett og gitt innspill i tråd med norske interesser, og har fått delvis gjennomslag for sine innspill. Direktivet er nå til vurdering i EØS/EFTA-landene.
Klima- og miljødepartementet vurderer hva det reviderte direktivet vil bety for Norge og behov og muligheten for eventuelle tilpasninger. Departementet vurderer handlingsrommet grundig, og jobbe for at hensynet til norske kommuner og innbyggere ivaretas på best mulig måte.
Budsjettforslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet
Vannforsyning er viktig for liv og helse og samfunnets evne til å ivareta kritiske funksjoner og fungere generelt. Som kritisk infrastruktur kan vannforsyningen være mål for hybride trusler og sabotasjehandlinger. Den urolige internasjonale situasjonen har medført at sikring og beredskap i vannforsyningen er særlig viktig, og kommunene er gjort oppmerksomme på dette.
Drikkevannet i Norge er i hovedsak trygt, og de fleste innbyggerne får drikkevann av god kvalitet. Likevel er det sårbarheter i vannforsyningen i mange kommuner. Utfordringer ligger i gammelt ledningsnett og en lav fornyelsesgrad som fører til økt forfall og økt risiko for bortfall av vann og forurensning av vannforsyningen. Klimaendringer øker risikoen for svikt i vannforsyningssystemene. Vannforsyningen er avhengig av både innenlands produksjon og import av grunnleggende innsatsvarer for å produsere drikkevann.
Ifølge Mattilsynet er vannverkenes beredskapsplaner i mange tilfeller ikke tilstrekkelige. Bortfall av vann vil kunne få alvorlige konsekvenser i Oslo frem til 2028.
Helse- og omsorgsdepartementet har sektoransvar for regelverk og tilsyn på drikkevannsområdet, er hovedansvarlig for den kritiske samfunnsfunksjonen vann og avløp og den grunnleggende nasjonale funksjonen trygg vannforsyning.
Departementet koordinerer innsats på området med andre departementer. Kommuner og vannverk har ansvar for helsemessig trygg og sikker drikkevannsforsyning. Mattilsynet forvalter drikkevannsforskriften, fører tilsyn med vannforsyningssystemer og påser at drikkevannshensyn blir ivaretatt i kommunale og fylkeskommunale planer. Folkehelseinstituttet er kunnskapsinstitusjon på drikkevannsområdet for Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet og betjener Nasjonal vannvakt, en døgnåpen rådgivningstjeneste for alle landets vannverkseiere.
Regjeringen lanserte i februar 2024 nye Nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan som omfatter både drikkevanns- og avløpsområdet. Gjennomføringsplanen følges opp gjennom tiltak med sikte på å oppnå tryggere vannforsyning og bedre avløpsrensing på en kostnadseffektiv måte. Mattilsynet har kartlagt situasjonen for nødvannforsyning med forslag til tiltak og prioriterer arbeid for å redusere sårbarheter og øke robustheten i vannforsyningen. Mattilsynet leder utvalg for vannforsyningsberedskap, som i tillegg består av representanter fra relevante statlige etater og kommuner. Nasjonale sikkerhetsmyndigheter ser alvorlig på cybertrusler og advarer om at vannverkenes digitale systemer kan være for sårbare og ser behov for at digital sikkerhet styrkes.
Departementet og Mattilsynet følger også særskilt opp sikkerhet og beredskap relatert til Oslos vannforsyning og NATOs forventninger til robust vannforsyning.
MATS
Mattilsynets tilsynsansvar for vannforsyningen ble i 2025 utvidet til å også omfatte digitalsikkerhetsloven. Drikkevannsforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon og avgjørende for totalforsvaret. Arbeidet med å styrke samfunnssikkerheten og etablere nye digitale løsninger startet opp i 2026 i tråd med særskilt bevilgning på 6 mill. kroner til dette arbeidet. Det foreslås å videreføre midler også i 2027. Videre har Folkehelseinstituttet levert oppdatert kunnskapsgrunnlag for klimatilpasset drikkevannssikkerhet, blant annet basert på analyser av drikkevannskvalitet etter ekstremvær.
Program for teknologiutvikling i vannbransjen
Det foreslås å videreføre 6 mill. kroner til program for teknologiutvikling i vannbransjen. Målet er å bidra til helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte. Ordningen forvaltes av Folkehelseinstituttet.
Budsjettforslaget fra Kommunal- og distriktsdepartementet
Regjeringa legg derfor til grunn at samanslåing av kommunar bør vere frivillig. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringa å etablere nye økonomiske verkemiddel for kommunar som vurderer å slå seg saman. Verkemidla skal vere meir føreseielege for kommunane og legge betre til rette for gode samanslåingsprosessar.
Regjeringa meiner at interkommunalt samarbeid er heilt nødvendig for at mange kommunar skal kunne løyse oppgåvene sine. For å handtere utfordringar med mangel på arbeidskraft og sårbare fagmiljø, vil mange kommunar ha behov for å samarbeide om fleire oppgåver og tenester framover. Derfor er det viktig at kommunane har tilgang til samarbeidsmodellar som treffer behova dei har. Departementet har hatt på høyring eit forslag til endringar i reglane om interkommunalt samarbeid, som vil kunne legge til rette for mindre fragmentert og meir framtidsretta interkommunalt samarbeid.
Kommunane blir oppmoda til å vurdere interkommunalt samarbeid for å sikre naudsynt kompetanse, og kan bruke det juridiske fagmiljøet hos statsforvaltarane for å søke råd i vanskelege saker.
Budsjettforslaget fra Forsvarsdepartementet
Posten dekker nasjonale følgeutgifter knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Dette inkluderer blant annet merverdiavgift (mva.). som ikke inngår i nettoordningen for mva. i henhold til unntakene, grunnervervelse som er nødvendig for gjennomføring av et NATO-prosjekt, nasjonal andel ved kostnadsdeling med NATO og kostnader knyttet til eventuell kapasitetsutvidelse av nasjonal infrastruktur som eksempelvis nettstrøm, fiber og vannforsyning.
Forhåndsfinansierte NATO-prosjekter refunderes over tid under kap. 4760, post 48. Bevilgningen foreslås økt med 278,9 mill. kroner, som omdisponeres fra kap. 1760, post 45, som først og fremst skal dekke nye nasjonale følgekostnader knyttet til godkjente programmer og planlagte prosjekter som forventes godkjent av NATO nært i tid, jf. kap. 1760, post 48. De nasjonale følgekostnadene består i stor grad av mva. knyttet til bygg-og anleggsprosjekter. Det foreslås å øke posten med priskompensasjon på 11,4 mill. kroner. Det foreslås bevilget 606,4 mill. kroner på posten.
Videre oppfølging i Stortinget
Regjeringen må forhandle frem et flertall i Stortinget for sitt budsjettforslag. Stortinget vil på vanlig måte gjennomføre åpne høringer på statsbudsjettet i de ulike komiteene.
